– Vi har slått opp i Wikipedia, og der står det at dette er et ord som man bør unngå å bruke. Det sier en av beboerne på det nye byggefeltet som har fått navnet, «Tatersletta», i Åmot kommune.
– Vi føler at dette navnet ikke har noen tilknytning i det hele tatt til oss som bor her, og det er ord man ikke bruker i dag, sier beboer Klaus Myrvang.
Ler av oss på kafè
Myrvang er en av 14 beboere i Haugedalen i Åmot som ikke godtar navnet Tatersletta som adresse. Ordet føles belastende, og bør unngås skriver beboerne i sitt klagebrev til Åmot kommune. De mener at ordet, tater, kommer i samme klasse som «neger» og «sigøyner».
– Alle ler av oss da vi kommer på kafeen på Rena. Folk på Rena tror det ikke er mulig, sier Myrvang.
Taternavnet er helt naturlig
Navnet har en naturlig forklaring, sier leder i stedsnavneutvalget Tore Enok Skramstad. Han var den som kom med forslaget.
– Det var området som ble brukt av taterne da de reiste gjennom Haugedalen, på samme måte som de reiste gjennom Julussdalen til Elverum. Vi har gjort det for å markere den historiske plassen dette er, sier Skramstad.
Har liten forståelse for klagen
Lederen har liten forståelse for at beboerne føler at navnet er belastende, og ler når han får høre om klagen fra beboerne.
– Nei, nei, nei, langt i fra. Vi har en kultur hvor taterne var et reisende folk som man sier, de er en del av kulturarven som vi har fra vårt område. Nå er navnet bestemt, så nå er det bare kommunestyret som kan forandre på det, fastslår Skramstad.
– Vi skal jo ikke lage noen problemer for folk for å bo på et sted. Dette er gjort for at det har historisk bakgrunn, og for at vi skal ha et godt navn, sier Skramstad.
