Vil hoppe i OL – har aldri hoppa på ski før

– Alle er mellom 15 og 22 år, og de har vært gode i andre idretter før de kom hit. Det er mange sprintere, noen fjellklatrere og trampolineutøvere og en fallskjermhopper. En fin blanding, sier sportslig ansvarlig for prosjektet, Kjetil Strandbråten.

Det er kinesiske myndigheter som har bedt Norges Skiforbund om hjelp til å gjøre ungdommene til gode skihoppere. Strandbråten var selv med til Kina for å finne utøvere som kunne gjøre det bra i hoppbakken.

– Vi kjørte mange fysiske, tekniske tester. Vi testa i alt over hundre utøvere, men vi endte opp med disse her, sier han og peker på gjengen som varmer opp bak han.

Spennende idrett

Sun Jing er en av ungdommene som skal bo og trene i Øyer og Lillehammer i nesten 4 år. Hun har tidligere drevet med sprint, men da hun fikk tilbudet om å være med til Norge for å bli skihopper var valget enkelt.

– Jeg ble plukka ut til å prøve, og da jeg var med på de første treningene begynte jeg å like det. Jeg synes det er en kjempespennende sport, og jeg liker tanken på å kunne fly, sier hun.

Ungdommene har allerede vært i landet i to uker, og foreløpig har det vært en positiv opplevelse.

– Jeg liker omgivelsene her veldig godt. Naturen er flott, og folkene her er også veldig snille mot oss, så jeg liker godt å bo her, sier Sun.

Nødvendig livserfaring

Også Wang Zhenpeng har tatt turen hit for å lære seg å hoppe på ski. Han har stor tro på at det er noe han kommer til å trives med.

– Etter at jeg fikk trent litt fant jeg ut at skihopping passet meg bra. Da fikk jeg troa på at jeg kan gjøre det bra i denne idretten, sier han.

– Men hva synes familien din om at du reiser så langt og blir borte så lenge?

– Foreldrene mine var positive. De mener det er en nødvendig livserfaring for meg å dra hit til Norge, sier Zhenpeng.

Språklige utfordringer

Trenerne må ta i bruk kroppsspråk for å få fram hva de vil at kineserne skal gjøre på trening. Ungdommene kan nemlig verken engelsk eller norsk.

– De kan stort sett bare kinesisk. Vi har med en tolk, men vi har litt opplæring med dem, så vi satser på at det kommer seg etter hvert, sier Strandbråten.

På tross av de språklige ulikhetene regner han med at utøverne vil ha en rask progresjon, og at de skal være klare til å prøve nye utfordringer ganske snart.

– Det første hoppet skal vi ta før snøen kommer. Vi skal hoppe på plast, så de ser fram til det.