Vil hanke inn unge velgere

300.000 unge under 30 år stemmer ikke ved valget, og det var bare litt over halvparten av førstegangsvelgerne som stemte ved siste stortingsvalg.

Det forsøker posjektet Stem 9/9 å endre på. Bak står norske barne- og ungdomsorganiasjonser, og prosjektet er finanisert av staten. Hamar er eneste kommunen i Innlandet som deltar.

– Partiene må snakke et språk de unge forstår

Mandag startet forhåndstemmingen i Hamar, men det var langt mellom ungdommene. I Hamar fikk 16-åringene stemme for to år siden og det er håp om at disse vil stemme på nytt i år. Men oppfordringen fra Stem 9/9 er at partiene ikke må ikke overlate alt ansvar til ungdomsorganiasjonene.

– Partiene må snakke om saker som engasjerer unge, og de må snakke et språk de unge forstår. Det er en viktig del av demokratiet at også de unge, som utgjør en stor gruppe av befolkningen, stemmer, sier Benedicte Røvik.

Avisene mobiliserer unge

Også avisredaksjonene prøver nå å mobilisere ungdommen. Østlendingen er en av 25 aviser som med hele førstesiden i dag startet sin kampanje "Min stemme 2013".

– Vi skal være tilstede, både i sosiale medier og i mange kanaler, og prøve å få fram tematikk som angår ungdom, sier konsituert nyhetsredaktør i Østlendingen, Brynhild Marit Berger Møllersen.

Vanlig med lav valgdeltagelse blant unge

– Det er slik at de unge alltid har hatt lavest valgdeltagelse. Men så øker deres i valgdeltagelsen når de blir eldre og får eget hus, hjem, barnehageplass, jobb og betaler skatt. Valgdeltagelsen øker altså når de kommer inn i «voksentilværelsen», sier Guro Ødegård, som forsker på unges valgdeltagelse.

Ødegård sier at relevans avler interesse, og at den politiske dagsorden er lite relevant for de helt unge velgerne.

– Dette er en viktig årsak for at de unge ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som eldre velgere, sier hun.

Hun forklarer at det er mange politiske saker som berører de unge, men at de ikke blir formidlet på en måte som unge oppfatter som relevant.

Livsfase viktig

Livsfase har også betydning for om stemmeretten blir brukt.

– Mennesker som er i en ustabil livsfase bruker stemmeretten mindre enn de som er i en stabil livsfase. For eksempel stemmer 18-åringer oftere enn 19-åringer, fordi 19-åringen kanskje er ferdig med videregående og har flyttet ut fra foreldrenes hjem, forklarer Guro Ødegård.

Ødegård, som arbeider ved Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor, sier også at foreldrenes valgdeltagelse har betydning for ungdommenes deltagelse.

– I tillegg er det mange unge som ikke helt vet hvordan valget praktisk går for seg, hvordan man skal gjøre det på valgdagen. Det er også en kjensgjerning at det er en egen retorikk i det politiske språket som kan være vanskelig å forstå, det ser vi også på eldre velgere, sier Ødegård.