Vil ha økt satsing på yrkesfag

– Jeg synes vi skal gjøre noe med treårsretten. I dag er det slik at hvis du ikke finner ut hva du vil gjøre når du er 16 år, begynner du på et grunnkurs. Så tar du nytt grunnkurs og ender med å gå i runddans, sier Wøien (Sp).

Etter opplæringsloven har i dag ikke ungdom rett til videregående opplæring utover tre år. Dette må være fullført innen fem år etter at videregående er påbegynt.

– Da bruker du opp tiden din og så bruker du opp tiden din og blir satt ut av skolesystemet og ut av jobb. Da må du ha en pause til du er 25 år, og det mener jeg vi skal gjøre noe med.

For to år siden belyste NRK Brennpunkt at de norske skolereformene trolig ikke har hjulpet.

• LES OGSÅ: Færre dropper ut av skolen
• LES OGSÅ: Mener reform 94 har skapt forskjeller

Ser mot Tyskland

Neste år kommer regjeringen med en stortingsmelding som omhandler yrkesfagene og erfaringene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Wøien peker på det hun mener er en «sammensatt problematikk».

– Det er snart 20 år siden Reform 94, og fra høsten innfører vi valgfag i ungdomsskolen. det kommer også arbeidslivsfag, altså miniyrkesfag, inn i ungdomsskolen.

I en kronikk i GD i dag peker hun på lav arbeidsløshet blant ungdom i Tyskland, der hun for to uker siden var på besøk for å se nærmere på utdanningssystemet. Hun har sett på en modell der grunnskoleelevene har flere alternative veier videre.

– Der har de en annen type yrkesfaglig løp enn det vi har, og flere måter å gjøre det på. De har elever i alt fra 18 til 28 år i klassene sine. Men de kommer tidligere ut i bedrift og skolene sørger for at elevene før den teorien de trenger. De som ikke skaffer seg lærlingplass har praksisen sin i skole.

Wøien tror vi kan kopiere deler av det tyske systemet i Norge.

• LES OGSÅ: Minoritetselever dropper ut

– Ikke tabbereform

Utspillet om økt satsing på yrkesfag kommer etter at daglig leder i stiftelsen Rettferd for taperne Ola Ødegaard i forrige uke fortalte at stadig flere ungdom og unge voksne tok kontakt med foreningen.

– Reform 94 har skapt mange tapere i det norske samfunn, sa han.

– Reform 94 var ikke en tabbe men jeg tror vi har en jobb å gjøre for å få til en skole der alle kan lykkes, sier Wøien.

Hun mener man ikke kan lage en skole der «systemet er viktigst og elevene mindre viktig».

– Vi må få flere gjennom videregående, spesielt på yrkesfagene, slik at flere kan få følelsen av å lykkes, sier hun.

Hun tror det kommer til å bli mer praksis tidligere i videregående etter evalueringen av kunnskapsløftet.