– Tar man ut 42 dyr betyr det en halvering ut fra antallet ulver man hadde sist vinter, sier leder av Skandulv-prosjektet Håkan Sand.
Men han sier det avhenger av hvilke dyr som blir skutt. Det har større konsekvenser for ulvebestanden hvis det er voksne, stasjonære, reproduserende dyr som blir skutt enn valper og streifulver.
Ulvejakta kan bli stoppa
Det store konfliktnivået mellom ulv og sauenæring, jakt og skognæring førte til at regjeringa i desember 2017 ga klarsignal om at 42 ulver kan skytes i Norge. 16 av ulvene som kan skytes er innenfor ulvesona (hovedsakelig i Hedmark), der ulven har fått sitt kjerneområde og har vært skjerma for uttak.
Det er ikke gitt fellingstillatelse på så mange ulver i Norge siden 1919 da det ble skutt 46 ulver. Før det var det skuddpremie på ulv i Norge.
På 1960-tallet hadde den skandinaviske ulvestammen dødd ut. Først på 1980 og 90-tallet etablerte ulven seg på nytt i Sør-Skandinavia etter at tre ulver av finsk-russisk opprinnelse etablerte seg. I dag teller stammen rundt 430 ulver.
WWF har klaget inn vedtaket om felling av 42 ulver til Oslo tingrett. Kjennelse er venta torsdag eller fredag denne uken. De første sju ulvene i ulvesona i Norge ble skutt denne uka, får WWF medhold i retten blir jakta stoppet.
Finnes ikke forskning på konsekvenser
De foreløpige ulveregistreringene til Rovdata i vinter viser at det er mellom 80 og 90 ulver i Norge. I tillegg har 23-24 ulver uavklarte grensetrakter mellom Norge og Sverige.
Det finnes ingen norsk forskning på konsekvensen av at 42 ulver skytes i Norge. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.
–Vi skal nå vurdere hvordan vi skal gå videre med bestillingen og kan derfor ikke forskuttere hvordan oppdraget skal løses på nåværende tidspunkt, men det vil være aktuelt å implementere konsekvenser av uttak av ulv i Norge som en del av denne gjennomgangen, sier seniorrådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet.
Utredningen skal være ferdig 1. desember 2018.
– Norsk ulvepolitikk er basert på grunnløse politiske påstander om at bestanden er levedyktig uansett hvor få ulver vi har, sier leder i MDG Ramus Hansson.
MDG ber nå miljøminister Vidar Helgesen om å redegjøre for det faglige grunnlaget for vedtaket som kom før den faglige gjennomgangen var gjort.
Spriket er stort mellom partene i hvor stor konvekvens jakta får. Norges bondelag mener det ikke er riktig at det blir en halvering av bestanden.
– Jeg mener denne vurderingen er feil og at den norske delbestanden av ulv mest sannsynlig vil øke selv om hele lisenskvoten på 42 ulver tas ut i vinter, sier Finn Erlend Ødegård som er seniorrådgiver i Norges bondelag.
Naturvernforbundet er helt uenig:
–Om vinterens masseskyting gjennomføres kan dette gi ulvebestanden en kritisk knekk, og vi er i framtiden enda mer avhengige av at det kommer mange nye svenske streifulver inn i Norge, som må få lov til å leve og etablere seg, sier fagleder i Naturvernforbundet Arnodd Håpnes.
Svenskene skyter halvparten så mange
Selv om Sverige har rundt 350 ulver er det ikke åpna for jakt på mer enn litt over 20 ulver i vinter.
– Sverige er medlem av EU og må derfor forholde seg til EU-konvensjonen, sier ansvarlig for Skandulv-prosjektet Håkan Sand.
80 prosent av ulvene i den skandinaviske ulvestammen holder til i Sverige. De har ingen maksimumsgrense på antall ulv. Men de har ei grense på at de ikke skal ha mindre enn 300 ulver.
Sand sier uttaket i Norge kan få betydning for den skandinaviske ulvestammen.
– Det kan bremse tilveksten i den skandinaviske ulvestammen, men det er ikke sikkert det har så stor betydning. For det varierer fra år til år hvor mange valpekull som fødes, sier han.