Måtte vente halvannet år på flomrydding

Det ser ut som om garden Haugalien i Nord-Fron kommune akkurat har blitt rammet av flom og ras.

Men det er faktisk et og et halvt år siden store vann- og jordmasser resten over gårdsplassen og jorde tilværelsen utrygg for familien Haugalien.

• Kvart milliard til rasreparasjon

Måtte bo på setra

Først nå er hjelpa som skal sikre mot ny ødeleggelse på plass, til stor lettelse for Steinar Haugalien:

– Det skal bli godt å få sikret gården nå. Ventetida har vært en tung periode med mye uvisshet.

De siste to somrene har familien bodd på setra på fjellet. De har rett og slett ikke turt og bo hjemme på grunn av frykt for nye ras.

– Vi har brukt det vi har hatt av krefter til og overskudd på å prøve å rydde opp, forklarer Anne Kari Haugalien.

Og det har kostet familien dyrt.

• Flomskader for 300 millioner kroner på veg og jernbane

En økonomisk krise

Familien har måtte ta opp lån for å klare seg og for å kunne rydde opp etter de verste ødeleggelsene.

– Det har vært forskuttering hele tiden, så det har blitt et økonomisk kaos som jeg rett og slett ikke har oversikten over, sier Steinar Haugalien, som sier han tviler på at noensinne vil få igjen for det han har tapt etter flommen.

I tillegg driver familien med sauehold, og hadde omtrent 120 søyer inne i fjøset.

Men på grunn av at gården ikke var sikret mot ras, kom Mattilsynet og Haugalien fram til at antall sauer måtte reduseres, slik at de lettere kunne evakueres.

– Vi reduserte ned til 75 søyer. Det har ført til at jeg både i fjor og i år har fått levert om lag 80 til 100 færre lam til slakting. Og det er et betydelig tap i inntekten vår, sier Haugalien.

• – Flommen har vært en økonomisk ruin for oss

Lang saksbehandlingstid

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har startet oppryddingsarbeidet først nå på gården i Nord-Fron. Ifølge regionsjefen har NVE behandlet hele 225 skader etter flommen, og Haugalien har ikke vært prioritert:

– Grunnen til det er at vi prøver å prioritere i forhold til liv og helse, og da er det de store tettstedene som har kommet først, hvor det har vært enda mer kritisk enn her, forklarer Stein Nordvi.

Men han beklager at arbeidet med å sikre flom- og rasutsatte bosteder tar så lang tid.

– Før man starter oppryddingsarbeidet må anlegg skal befares og planlegges. Så skal det behandles av fylkesmann, fylkeskommunen og kommuner, så det er en lang saksbehandlingstid og et relativt utstrakt byråkrati det skal igjennom, påpeker Nordvi.

• Raskart skremmer boligbyggere
• – Det er så mye som stopper opp