NRK Meny
Normal

Vanner så spruten står i Norges tørreste bygd

SKJÅK (NRK): Her er Norges tørreste sted! I Skjåk har de lang erfaring med vanning, men også her begynner tørkesommeren nå å røyne på.

Vannspreder

DAG OG NATT: I Skjåk har vannsprederne gått mer eller mindre kontinuerlig siden tidlig i mai.

Foto: Arne Sørenes / nrk

I gjennomsnitt regner det 278 millimeter i året i kommunen lengst nord i Ottadalen i Oppland. Til sammenligning defineres en ørken som et sted med mindre enn 250 millimeter nedbør i året.

– Vi har ikke hatt skikkelig regn siden tidlig mai. Da kom det litte grann, men det har vært minimalt i sommer, sier gårdbruker, Tore Rune Kummen.

Så langt i år har det kommet 67 millimeter nedbør, og i vekstsesongen har det bare regnet rundt ti millimeter. Det er vanningsanlegga som har redda avlinga til Kummen.

– Uten dem hadde det vært helt svart.

Tore Rune Kummen

ALDRI SETT PÅ MAKAN: Tore Rune Kummen har vært bonde i Skjåk i snart 25 år, men har aldri opplevd maken til tørr sommer.

Foto: Arne Sørenes / nrk

Må pumpe vann fra elva

Kummen forteller at de vanligvis får vann fra bekker som kommer ned fra fjellet gjennom sommeren, men at det er anderledes i år.

– Nå får vi vann til anlegget fra pumpestasjoner I Ottaelva. Tidligere på våren og utover sommeren har vi vanligvis mye vann fra fjellet, men i år ble det så fort varmt at all snøen smelta tidlig, sier Kummen.

Så det er ikke mer vann igjen i fjellet?

– Nei, i alle fall ikke hos oss.

Tørrere enn Sahara

Gårdbruker og landbruksrådgiver i Skjåk kommune, Erling Dagsgard, forteller at de er vant med at det tørt i, men ikke så tørt.

– I Skjåk er det faktisk tørrere, og mindre nedbør enn det er i Sahara nå. Så det sier seg selv at vi trenger vanning, sier han.

Hvordan hadde det vært å dyrke her uten muligheten for kunstig vanning?

– Det hadde vært helt utbrent. Det hadde ikke vært et strå engang.

Lange vanningstradisjoner

Skjåk har en lang historie med å hente vann fra fjellet for å få avlinga til å gro. Dagsgard forteller at det er dokumentert vannhenting fra fjellet så langt tilbake som til slutten av 1600-tallet.

– Da førte de vannet fram med vannveger, og da det kom ned på jordet hadde de små renner fordelt utover jordet som de stakk hull på og slapp vannet nedover jordet. Det var voldsomt arbeidskrevende, sier han.

I senere tid har vanningsmetodene blitt mer moderne.

– Den mer moderne vanningen kom etter andre verdenskrig. Da begynte de å legge vann i rør og utviklet spredere. Så tradisjonen for vanning i Skjåk er eldgammel, sier Dagsgard.

Erling Dagsgard

TØRRE BEKKER: Siden 1600-tallet har folk i Skjåk ledet vann fra fjellet i håndlagede bekker til gårdene sine. Men i år er disse bekkene tørre. Det har ikke Erling Dagsgard opplevd før.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Vannpumpa har nesten ikke stått rolig

Tore Rune Kummen forteller at vannpumpene har gått hele døgnet siden mai.

– Vi er avhengig av vann hver sommer. Men vanligvis får vi litte gran hjelp fra han fra oven da, men i år har han vært fraværende, sier han.

Hva er kostnadene med å drive så mye fra elva?

– Det går jo litt strøm da, men du får igjen det på avlinga. Det er vann som er det viktigste for at alt skal gro, sier Kummen.

vannspreder

SIKRER AVLINGEN: Kostbare vanningsannleg sikrer kornhøsten i landets tørreste bygd.

Foto: Arne Sørenes / nrk