NRK Meny
Normal

Forsker på hvordan flom påvirker ofrene

– For flomofre er samhold og tillit like viktig som penger, sier Sverre Kjetil Rød. Han har tatt doktorgrad på katastrofer og skal nå intervjue gudbrandsdøler om hvordan det er å leve med flom.

I Kvam i Gudbrandsdalen har flomvann fra Storå har gjort stor skade

Innbyggerne i Kvam i Gudbrandsdalen blir nå del av en større undersøkelse om flomofre. Bildet er tatt under flommen i juni 2013.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Neste uke sendes det ut spørreskjema til noen av de hardest rammede områdene under flommen i 2013 i kommunene Nord- og Sør-Fron. Hva gjør folk for å forberede seg på nye flommer? Og hvordan er det å leve med en risiko for flom hengende over seg? Det er noen av spørsmålene som innbyggere i alderen 18-73 år nå får anledning til å svare på.

Samhold viktigere enn penger

Sverre Kjetil Rød

Førsteamanuensis Sverre Kjetil Rød

Foto: Roar Strøm / NRK

– Det er gjort lite forskning på dette i Norden, men undersøkelser fra utlandet viser at små, tette samfunn med samhold og tillit mellom innbyggerne klarer seg bedre enn større lokalsamfunn med høyere levestandard, sier Sverre Kjetil Rød.

Han er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og fullførte i mai i fjor en doktorgrad der "risikokommunikasjon under katastrofer" var hovedtema. Rød er leid inn av Statens vegvesen og deltar i prosjektet NIFS (Naturfare, infrastruktur, flom og skred). Jernbaneverket og NVE deltar også i det tverretatlige samarbeidsprosjektet.

Flomofre fanget i papirmølla

Lensmann Jan Erik Rundsveen, Ole Johnny Olsen, Sigrid Willa og Frida.

Lensmann Jan Erik Rundsveen, Ole Johnny Olsen, Sigrid Willa og Frida.

Foto: Dag Kessel / NRK

NRK fortalte forrige uke om Sigrid Willa og Ole Johnny Olsen og deres datter Frida, som bor i Veikledalen i Kvam. På grunn av den lange saksbehandlingstiden i NVE vet de ennå ikke hvor mye de får i kompensasjon for å flytte fra det flomutsatte området. Dermed blir de boende der inntil videre - mot sin vilje.

Innbyggerne i de flomramma områdene har måttet tåle store påkjenninger både under og etter vannets herjinger i Gudbrandsdalen. Kvam så ut som en krigsskueplass da at elva fant nye løp og ødela store deler av sentrum.

Tilsynsgrupper i flomområder

– Hva vil dere oppnå med undersøkelsen?

– Vi håper at vi alle kan lære hvordan vi kan samarbeide bedre for å skape den robustheten som er viktig for å kunne tåle neste flom. For eksempel er det en idé å danne tilsynsgrupper, der grunneiere og fagfolk samarbeider om overvåking for å sikre tidligere flomvarsling, sier Sverre Kjetil Rød.

Hard kritikk fra de rammede

Museumsdirektør Torveig Dahl vil kartlegge de menneskelige skadevirkningene av storflommene

Torveig Dahl, direktør i Gudbrandsdalsmusea

Foto: Torunn Myhre / NRK

Flere ofre etter flommene i Gudbrandsdalen i 2011 og 2013 har kommet med svært hard kritikk mot de etatene som er ansvarlig for lange saksbehandlingstider.

– Nå har innbyggerne en flott anledning til å si fra om hvordan de opplever dette. Jeg vil oppfordre alle til å ta seg tid til å svare på spørreskjemaet, sier Torveig Dahl, som er direktør i Gubrandsdalsmusea. Undersøkelsen omfatter i alt 1071 personer.

– Jo høyere svarprosent, jo bedre blir undersøkelsen. Dette vil komme alle til gode, ikke minst innbyggerne i Nord- og Sør-Fron, sier Dahl.

Forskjeller mellom Nord- og Sør-Fron?

– Det er et mye tettere samfunn i Kvam i Nord-Fron enn i Breivegen og Nordre Øverbygda i Sør-Fron. Det blir spennende å se om undersøkelsen vil avdekke noen forskjeller i hvordan innbyggerne på disse to stedene opplever samhold og tillit i vanskelige perioder, sier Sverre Kjetil Rød.