Oppmerksomme lesere har reagert på at Prøysens glemte siste vers har to linjer for mye - og dermed er umulig å synge om man holder seg til melodien.
"Her sidder æ i Kristiansand og prøver å synge det glemte sisteverset på Musevisa. Men det går jo ikke an," skriver Anni Goul.
Prøv vår
.Flere teorier
I går kom det fram at Prøysenbiograf Ove Røsbak er uenig med Vidar Lønn-
Arnesen om det glemte verset. Røsbak mener at det er Prøysens originale vers vi synger i dag, og at det glemte verset var en halvferdig kladd. Han får støtte av nrk.no-leser Fredrik Ording.
" Jeg antar Prøysen hadde to alternative løsninger for linje tre og fire som han arbeidet med. Det ville vært ulikt ham å være så ”usystematisk” i en barnevise. Det viser at dette verset var langt fra ferdig da det ble kastet," skriver han.
I følge Røsbak taler versets dårlige kvalitet for seg sjøl - dette var en kladd. Også Anni Goul støtter denne teorien.
" Min lille sørlandske teori er at Prøysen hadde to forslag til sisteverset - og at ingen av dem ble godkjent av onkel Lauritz," skriver hun.
Prøv selv
Her er det verset det strides om:
"De feiret julekvelden til det ble langt på natt, /men så ble alle spist av en sulten gammel katt./ Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,/ de svevde opp til himlen med englevinger på.
Når julekvelden feires til neste år en gang,/ da synger alle sammen en himmelsk julesang.
Heisann og hoppsann og fallerallera,/ om julekvelden da skal alle sammen være glad./ Heisann og hoppsann og fallerallera,/ da skal alle sammen bare være være glad."
Her er det siste verset slik vi kjenner det:
Og bestemora gjesper, og sier slik som så;
"D'er morosamt med jula for dessa som er små,
hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle om et år få feire jul igjen!"
Heisan og hopsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal allesammen være gla'!