Hopp til innhold

Ulverrettsaken: Strides om hvor truet ulven er

Aktor Tarjei Istad mener det ikke har betydning for straffen at ulvestammen har økt i Norge etter at fem menn ble dømt for ulovlig,organisert ulvejakt i Elverum i 2014. Det er ikke forsvarer Helge Hartz enig i.

Helge Hartz

Helge Hartz forsvarer 49-åringen som anses som hovedmannen.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

Fem menn, fire fra Elverum og en fra Engerdal, ble i april i fjor dømt til fengsel for å ha vært med på ulovlig, organisert ulvejakt. Den ulovlige jakta skal ha skjedd den 15.febuar 2014 i Elverum. Etter en massiv politietterforskning med blant annet telefonavlytting, ble seks menn til slutt tiltalt, og fem av de dømt. Straffene var fra 20 måneders fengsel til seks måneder.

Samtlige anket dommen, og i dag startet saken i Eidsivating lagmannsrett. De dem sa seg ikke skyldig da saken startet.

– Fortvilet for politiet

Aktor førstestatsadvokat Tarjei Istad i Økokrim sa i sitt innledningsforedrag at både tips og forskning har vist at det har vært en omfattende ulovlig ulvejakt i en årrekke i Norge.

– Dette har vært fortvilende for politiet og vi ønsket å gjøre noe med det, sa Istad.

I 2013-2014 satte politiet igang etterforskning rundt mulig jakt i Slettåsreviret i Trysil. Politiet tok også i bruk kommunikasjonskontroll og kom da på sporet av miljøet i Elverum.

I april slo politiet til mot miljøene både i Trysil og Elverum. Tolv ble siktet og seks ble etterhvert tiltalt. I tingretten ble en mann frikjent.

Les: Dømt for ulovlig ulvejakt

– Mer ulv

Et nytt moment i ankesaken blir hvor truet ulven egentlig er.

Nye rapporter viser at det kan være så mange som ni ulverevir i Norge og ved riksgrensen mot Sverige.

Les: Rekordmange ulvekull i Norge

Bestandsmålt er tre. Helge Hartz som forsvarer den hovedtiltalte 49-åringen fra Elverum, mener at ulven dermed ikke er så utrydningstrua som tidligere antatt, og at dette har betydning for saken.

Dette avviser Tarjei Istad.

– En må se på stammen slik den var da jakta skal ha foregått, mener Istad, som også mener at bestanden må en del mer opp enn den er i dag for ikke å være truet.

Han varslet også at det kan være et straffeskjerpende punkt dersom det er stor aksept for denne typen lovbrudd i befolkninga. Kristin Gangås ved Høgskolen i Hedmark er ført opp som et nytt vitne omkring folks holdninger til ulovlig jakt på rovdyr. Istad mener at det av allmennprventive hensyn kan tales for strengere straffer.

– Min klient er ingen tilhenger av ulv. Han har sett konsekvensene for lokalsamfunnet. Men det kan ikke tas til inntekt for at han vil bryte norsk lov, sa Harz som forsvarer den antatte 49-årige hovedmannen.

Flere saker fra Innlandet