NRK Meny
Normal

Disse elevene får ikke samme suksesstilbud som Buskerud-elever

30 prosent av elevene i videregående skole dropper ut eller får ikke vitnemål. Buskerud fylke har funnet en løsning for å få elevene tilbake på skolen. Utdanningsdirektøren i Oppland vil ikke vurdere samme tiltak.

Elever

SLUTTET: Ruben Hoekstra og Jørgen Berge Rønningen sluttet på videregående. Ruben har ikke jobb og synes det er kjedelig å bare sitte hjemme. Her er de tilbake i kantina på Vargstad videregående skole på Lillehammer.

Foto: Nina Rundsveen

Kun 70 prosent av elevene i landet fullfører videregående skole og får vitnemål på normert tid. Det tallet mener utdanningsdirektør i Oppland, Trond Johnsen, er for lavt.

– Man kan ønske seg et samfunn med plass til alle, men det blir lettere å falle utenfor når man ikke har fullført videregående, sier han.

Johnsen forteller at det er store kostnadsmessige konsekvenser ved at elevene ikke fullfører videregående, og kaller det et av vår tids største samfunnsproblemer.

– At elever dropper ut koster samfunnet femten milliarder per år per årskull.

Trond Johnsen, utdanningsdirektør i Oppland

– At elever dropper ut koster samfunnet femten milliarder per år per årskull, sier Johnsen.

Vil ikke ha samme tilbud

For å få elevene tilbake på skolebenken har Buskerud fylkeskommune gitt støtte til fire arbeidsinstitutter. Det er læringssteder hvor ungdom kan få et annet tilbud enn den videregående opplæringen. Her kan elevene jobbe med mekaniske fag, trearbeid, media og mye mer. Denne modellen vil ikke Johnsen vurdere å innføre i Oppland.

Prosjektleder i oppfølgingstjenesten i Buskerud, Magne Skaalvik, forteller at Arbeidsinstituttene jobber med et styrkebasert tankesett, der de leter etter ungdommenes talenter og styrker. Av 130 spurte elever som gikk på Arbeidsinstituttet i 2012/2013, svarer 78,5 prosent at de er tilbake i videregående opplæring eller i jobb. Skaalvik tror flere fylker kunne tjent på å innføre en lignende modell som Buskerud.

Utdanningsdirektør

ULIKT TILBUD: Utdanningsdirektør Trond Johnsen vil ikke ha Arbeidsinstitutter i Oppland, selv om det har skapt gode resultater i Oppland.

Foto: Nina Rundsveen

– Den erfaringen vi har gjort er at når skolen kommer til kort, så er Arbeidsinstituttet et av de viktigste tiltakene vi har for å føre elevene tilbake til videregående skole.

– Kjedelig å være hjemme

Ruben Hoekstra og Jørgen Berge Rønningen er to av elevene som har sluttet på videregående i Oppland. Ruben gikk studiespesialiserende, mens Jørgen gikk på helse og sosialfag. De hadde ulike grunner til å droppe ut av linjene.

– Jeg følte at det ble for lange uker og at jeg måtte redusere litt på dagene. Det ble for mye for meg, forteller Jørgen.

– Hos meg var det en del mobbing i spill. Jeg gikk lei av skolen, sier Ruben.

Mens Jørgen nå arbeider på en barneskole et par dager i uka, i samarbeid med NAV, er Ruben arbeidsledig. Opplæringstjenesten sørger for at guttene har skole én dag i uka.

– Når jeg ikke er her sitter jeg mye hjemme. Det er kjedelig, jeg har gjort alt tusen ganger før, sier han.

– Ikke ungdommens skyld

Johnsen forteller at modellen i Buskerud er god, men han vil ikke ha tilbudet i Oppland. Han legger til at de to fylkene har samme mål, men bruker ulike virkemidler. Ett av tilbudene i Oppland er å kombinere arbeidspraksis og opplæring.

Utdanningsdirektøren mener at det ikke er lurt å lage permanente alternativer utenfor den videregående skolen.

– Det er viktig å beholde en link til skolen, hvis ikke er det vanskeligere for elevene å komme tilbake, sier han.

Johnsen mener det er viktig å være tett på elevene for å sikre høyere gjennomføring av videregående skole. Han mener det er et komplekst oppdrag som krever tilnærming ved hjelp av ulike virkemidler.

– Hvis ungdom har hatt negative opplevelser som gjør at de ikke vil tilbake til samme skole som de droppet ut av, så må man ta det alvorlig. Da må vi vurdere om det er andre skoler i nærområdet som vedkommende kan begynne på. Hvis elevene er 17–18 år er det også mulig å flytte på hybel for å gjennomføre utdanningen. Man må vurdere alle muligheter, sier Johnsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klasserom

MÅ TILBAKE: Både Oppland og Buskerud fylke er enige om at de må få elevene tilbake på videregående, men er uenige om hvordan.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

Utdanningsdirektøren forteller at det er gutter på yrkesfag som utgjør den største andelen av dem som slutter på skolen. Mange av elevene som har et karaktersnitt på tre eller dårligere fra ungdomsskolen vil også slite med gjennomføring av videregående, sier han.

Skaalvik mener at fylkeskommunene ikke er flinke nok til å gi et opplæringstilbud som passer de ungdommene vi har i Norge i dag.

– Det er snakk om prioritering og vilje til å ta tak i problemet. Man legger ofte mye av skylden på ungdommen som ikke passer inn, men det er ikke det er snakk om, sier han.

Står ovenfor utfordringer

De tidligere elevene Jørgen og Ruben har ikke tenkt mye på om det blir vanskelig å få drømmejobben uten å ha fullført videregående.

– Det blir vel kanskje det, mener Jørgen.

Over hele landet sliter fylkene med å få elevene tilbake på videregående, og utdanningsdirektøren erkjenner at Oppland fylke har en utfordring foran seg.

– Er fylket flinke nok?

Jeg tror ikke det.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND