Uavgjort i doktorgradstafett

– Det ble uavgjort, sier rektor ved Høgskolen i Hedmark Lise Iversen Kulbrandstad etter at de fleste doktorene hadde klart å holde tidsfristen gjennom stafetten.

For helt enkelt var det nok ikke å fortelle om flere års forskning i løpet av fem minutter. Stafetten var ledd i 20-årsmarkeringen til Høgskolen i Hedmark.

Ville gjerne ha sagt mer

– Det er mye jeg kunne tenkt meg å si mer om ja, svarer Anne Kjersti Myhrene Steffenak som var førstemann ut i doktorgradstafetten.

Hun har brukt fire år på forskning på bruk av medisiner blant 15-16-åringer. Av 12 000 ungdommer sa 15.5 prosent av de hadde psykiske lidelser eller problemer. Tre av fire var jenter.

–Føles det litt urettferdig at det skal presenteres på fem minutter?

– Ja jeg kunne jo gjerne ha tenkt meg å si mer om utfordringer knytta til ungdom som også sentrale myndigheter er opptatt av, sier Myhrene Steffenak.

Vil nå ut i verden

Men hun syntes det var artig å være med på en helt ny måte å presentere bredden i forskningsarbeidet ved Høgskolen på. Mange årsverk ved Høgskolen ble dermed gjort tilgjengelig på litt over en time.

– Vi vil jo gjerne at forskningen vår skal kommuniseres ut til verden, den skal jo brukes. Og da må man kunne snakke kort om den, sier rektor ved Høgskolen i Hedmark Lise Iversen Kuldbrandstad.

Hun tror det at folk får en liten smakebit av forskningen kan føre til at de søker opp mer kunnskap og kanskje til og med leser hele avhandlingen til doktorene.

Mer enn dobla antall studenter

Når rektoren ved Høgskolen sjøl blir utfordra på å oppsummere kort de 20 årene som har gått siden alle høgskolene i Hedmark ble slått sammen til en høgskole svarer hun:

– Vi har vokst i kvalitet, i antall elever og ansatte. Og vi har blitt en forskningsstasjon. Det var vi ikke i 1994, sier Kuldbrandstad.

Vegen har vært lang og ikke uten humper, siden det både var strid om hvor lærerutdanningen skulle være og hvor administrasjonen skulle sitte.

– Vi har jobbet oss gjennom de kriser og utfordringer som har vært, derfor har vi blitt sterkere, sier hun.

I vegen videre framover tror hun høgskolen må bli flinkere til å samarbeide med arbeidsliv og samfunnslivet. Hun mener også at de må satse på etterutdanning siden det behovet kommer til å bli stort i framtiden i Hedmark.

– Ser du mulighet for et Innlandsuniversitet på vegen fram de neste 20 åra?

– Jeg vet ikke, men vi skal forvalte våre fagområder så godt at vi skal være klare hvis den dagen måtte komme, sier Kulbrandstad.

Deltakere på doktorgradstafetten:

1. Anne Kjersti Myhrene Steffenak som har forska på psykisk helse og bruk av medisiner blant 15-16-åringer.

2. Berit Bronken som har forska på psykososiale konsekvenser av hjerneslag.

3. Randi Martinsen som har forska på erfaringer personer i alderen 18-67 år har med å leve med hjerneslag over tid.

4. Mona Pedersen som har forska på fremveksten av kinoen som institusjon i Norge, med hovedvekt på årene 1910 og 1925.

5. Inge Hermandrud som har forska på kunnskapsdeling i geografisk, distribuerte, offentlige organisasjoner.

6. Berit Zachrisen som har forska på interaksjon i lek mellom barn med etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn.

7. Gunhild Tomter Alstad har forska barnehagen som språklæringsarena.

8. Ingeborg Lunde Vestad som har forska på hvorfor musikk er en viktig ingrediens i en god barndom.

9. John Vinge som har forska på musikklæreres vurderingspraksis i ungdomsskolen.

10. Gunhild Tveit Randen som har forska på minoritetsspråklige seksåringers språkferdigheter.

11. Marte Monsen som har forska på læreroppfatninger om eksterne leseprøver.

12. Sylvi Rørvik som har forska på hvilke faktorer som har innflytelse på strukturen i tekster skrevet av norske engelskstudenter.

13. Joke Dewilde som har forska på tospråklige læreres arbeidssituasjon og samarbeid med andre lærere i den norske skolen.

14. Ole Kolbjørn Kjørven som har forska på lærernes rolle i undervisningen av RLE-faget.

15. Kristin Evensen Gangås som har forska på hvordan holdning til ulovlig jakt kan variere geografisk.