4. april i år vedtok Stortinget en statlig erstatningsordning for de 8000 tyskerbarna i Norge som et plaster på såret for mange år med vonde opplevelser. Men mange krigsbarn søker ikke en gang om erstatningen på 20 000 kroner.
- Ny krenkelse
Generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne, Ola Ødegaard, sier mange nekter å ta imot pengene fordi det er en ny krenkelse.
- Halvparten av våre medlemmer har sagt de vil søke om pengene, sier Ødegaard.
Gerd Mariasson fra Vinstra er en av de mange har vokst opp i etterkrigstidas Norge med norsk mor og tysk far. Hun har søkt om erstatning.
- Jeg vurderte å si nei til erstatningsbeløpet. Men 20.000 kroner er mye penger, tross alt, sier Mariasson.
Vanskelig å dokumentere
Stortingsvedtaket innebærer at det er gitt adgang til høyere erstatning, opp mot 200.000 kroner, dersom det kan dokumenteres at personen det gjelder har hatt det ekstra tøft.
- Det er en vanskelig jobb for den enkelte, fastslår Ola Ødegaard, som er ansvarsbyrden for å skaffe dokumentasjon på overgrep dermed ligger på den enkelte.
Til sammen er det fortsatt 8000 tyskerbarn i Norge, mange av dem bærer på vonde minner fra oppveksten.