Produksjonen av ammunisjon på Raufoss under 2. verdenskrig var større enn antatt.
Historieprofessor Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer mener mange større og mindre bedrifter i området som tjente grovt på arbeid for tyskerne under krigen.
- Madshus skifabrikk ble etterforska, men frikjent. Byggevirksomheten i Hedmark og Oppland var også stor, spesielt på Dombås og i Nordseterområdet og Storhove i Lillehammer, sier Pryser.
Få dømt for økonomisk landssvik
I følge en ny bok av professor Arne Løvlie ved Universitetet i Oslo, var produksjonen av ammunisjon ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker under andre verdenskrig langt større enn tidligere antatt.
Professor Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer mener de som drev økonomisk landssvik kom svært lett fra landssvikoppgjøret sammenliknet med enkeltpersoner som arbeidet for tyskerne under krigen.
Av nærmere 17.000 saker som ble etterforsket for økonomisk landssvik, ble det fellende dom bare i en femdel av dem.
Næringslivet unngikk NS
- Det tror jeg henger sammen med at de sakene som gjald næringslivet kom veldig seint for retten. Da hadde noe av interessen for hele landssvikoppgjøret lagt seg. Mange av sakene var kompliserte og krevende å følge med i, og dessuten hadde spesielt de store firmaene gode advokater, sier Pryser.
Men han mener det også er andre grunner. Mange i næringslivet holdt seg unna NS, og jobba direkte for tyskerne. Mange firma ble etterforska, men gled unna.
- Hva synes du om at slike spørsmål kommer opp igjen nå?
- Kanskje henger det sammen med at det er stor interesse i media for økonomisk snusk i næringslivet, sier Pryser.