NRK Meny
Normal

Tror VG på papir snart er borte

Allerede i 2020 kan tabloidavisen VG på papir være død. Det spår medieforsker Jens Barland.

VG på papir blir borte innen 2017, hevder forsker.

BRATT FALL: Storhetstiden for papiravisen VG var på 2000-tallet med et opplagstopp på bortimot 400 000 eksemplarer. Men i fjor var opplaget redusert tik snaue 140 000 eksemplarer.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Medieforskeren Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik har tatt fram opplagstallene fra 1945 og fram til i dag når han spår utviklingen for VGs papiravis.

Jens Barland i et radiostudioe hos NRK

FORSKER: Medieforsker Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik tror VG neste år kan ha flere digitale abonnenter enn kjøpere av papisavisa.

Foto: Tone Staude / NRK

– Nedgangen er veldig stabil. Hvis man visuelt sett bare legger en linjal på den kurven slik den går nå, så ser vi at når vi kommer til 2020 så vil det ikke lenger være noe opplag for VGs papiravis, sier Jens Barland.

VGs sjefredaktør og administrerende direktør, Torry Pedersen, tror ikke på spådommen og sier at de fortsatt tjener bra på papiravisen.

– Det er ikke en problemstilling som jeg bruker mye tid på all den stund vi omsetter for ca. 1 milliard kroner og vel så det på papiravisen og fortsatt tjener gode penger på den. Men det er klart at VG må over tid være en lønnsom bedrift, sier Torry Pedersen.

Fra vekst til nedgang

De gode papirkundene sørget for VGs formidable vekst fram mot 2000-tallet med en opplagstopp på bortimot 400 000.

Sjefredaktør Torry Pedersen i VG.

PAPIR ELLER DIGITALT: Sjefredaktør Torry Pedersen i VG håper papiravisa vil leve lenge, men sier det ikke er avgjørende hvilken plattform leserne bruker for å oppdatere seg.

Foto: Tone Staude / NRK

Men fra 2004 begynte et like bratt fall for papirutgaven, og opplaget i fjor var på snaut 140 000. Allerede neste år kan VG skrive mediehistorie igjen, tror medieforsker Barland. Han tar utgangspunkt i at VG+, som er den digitale avisen man må betale for, nå har 55 000 abonnenter.

– Hvis man legger en linjal på veksten i VG+, som er ganske sterk for tiden, og en tilsvarende linjal på papiropplaget, så ser vi at kanskje allerede i løpet av 2016 så vil VG ha flere digitale abonnenter enn det de har daglige avispapirkjøpere, sier Barland.

Annonser og brukerbetaling

VGs sjefredaktør tviler også på den spådommen, og sier at hovedtyngden av VGs digitale tilbud vil være åpent og annonsefinansiert.

– Så må vi skjøte på det med brukerbetaling. Og så håper jeg da, at papiravisen holder seg levende og i god form så lenge som overhodet mulig, sier han.

Blir vi fattigere som et avislesende folk når papiravisen forsvinner?

– Det viktige er at nyhetsformidling, debatt og informasjon er helt vesentlig i et demokrati. Hvilken plattform det finner sted på tror jeg ikke er så avgjørende, sier Pedersen.

Digital forflytning

Førsteamanuensis Erik Wilberg ved Handelshøgskolen BI er skeptisk til Barlands "linjalmetoden" men sier at trenden er klar både for VG og Dagbladet.

– Begge disse løssalgsavisene, som jo har vært avhengig av å selge opplaget sitt hver eneste dag, har sett at den digitale forflytningen har gått veldig mye raskere enn for andre type aviser, sier Wilberg.

Wilberg opplyser at nisjeaviser som Klassekampen og Morgenbladet er mest stabile, mens regionaviser og lokalaviser sakte går nedover i opplag.

– Men her kommer det til å ta mye, mye lengre tid enn for løssalgsavisene, sier han.

Arne Pedersen foran et avisstativ med VG og Dagbladet

FORLATER PAPIR: Arne Pedersen myser på overskriftene i avishylla hos Narvesen. Han er av de som har begynt å lese VG på nett framfor papir.

Foto: Torunn Myhre / NRK