Statens erstatningsordninger dekker noe av det økonomiske tapet for bøndene, men det er en øvre grense og den grensen er det mange som har passert i år.
Representanter for næringa mener bøndene ikke synes de trenger en slik forsikring.
Tall fra Gjensidige viser at tre av fire bønder ikke har forsikret seg mot avlingssvikt.
– Det er 100 år siden sist det var slik ekstremtørke. Det er nok årsaken til at mange grovfòr- og plantebønder ser en slik forsikring som unødvendig, sier Pål Arne Aurlie, fagsjef for forsikringer i Norges Bondelag.
– Ingen så for seg at tørken skulle bli så ekstrem, sier leder i Oppland bondelag, Kristina Hegge.
Hegge mener bøndene må ta en prat med forsikringsselskapet sitt nå, og vurdere hva de skal gjøre fremover. I år er det for sent.
God ordning gir trygghet
Landbruksminister Jon Georg Dale mener dette viser at erstatningsordningene Norge har er så gode, at bøndene ikke synes de behøver å tegne privat forsikring.
– Det gir dem en trygghet i bunn som de stoler på. Og det er jo en av grunnene til at vi må tilleggsbevilge rundt en milliard kroner for å dekke deler av de kostnadene som nå kommer etter årets avlingstap, sier Dale.
På spørsmål om han mener bøndene må ta større ansvar selv, svarer han at det får bli opp til hver enkelt.
– Ordningen vi har gir dem en minimumssikring og en sikring som er langt bedre enn i andre land rundt oss. Det gjør at veldig mange ser ut til å velge å ikke ha private forsikringer, og det sier jo noe om styrken i den landbrukspolitikken vi har, sier Dale.
Ikke stor nok risiko
Leder i bondelaget i Romedal og Stange i Hedmark, Åse Sundvor, har ikke forsikring på avlinga når den står på jordet, men når den har kommet i hus.
– Forsikring er jo basert på risiko. Korn og grovfòr er voksevillig i Norge og risikoen fram til i år har vært veldig lav, sier Sundvor.
Dessuten mener hun forsikringsordningen for det som står på rot ikke er den aller beste.
Åse Sundvor tror kanskje det må bli flere dårlige år, før de finner det nødvendig å ta en gjennomgang av forsikringsordningene.
– Historisk sett er dette et unntaksår, så vi håper at vi skal slippe det, sier Åse Sundvor.
Fare for mer tørke
Men det blir det neppe 100 år til neste tørkesommer. Forskerne bak
, mener det globale klimaet de neste fire årene vil bli preget av hetebølger og ekstremregn.Les også: