Så langt i år er er 400 personer tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand i Norge. Dette er en økning på 70 prosent fra i fjor og det er mennene som har lavest terskel for å sette seg bak rattet når de heller burde bestilt en taxi.
TRAFIKKSYNDERE: Steinar Mæhlum kjenner godt igjen bildet av at unge, single menn tar størst sjanser i trafikken.
Foto: Ola Strande / NRKNRK har fått tilgang på statistikk som politiet i Hedmark og Oppland har ført over ruskjøring fra 2008 til 2014. Steinar Mæhlum er kommunikasjonsrådgiver ved Vestoppland politidistrikt og kan fint se for seg konturene av «den typiske fyllekjøreren».
– De fleste statistikker som dreier seg om ulykker og hendelser i trafikken viser at menn er overrepresentert, det er bare slik det er. At mange er ugifte kan bety at jo færre forpliktelser man har i livet, jo mindre forsiktig er man.
- Les også: Jon (28) er den typiske fyllekjøreren
40 prosent er under 30 år
Tallene NRK har samlet inn viser at 40 prosent av dem som ble tatt i Hedmark og Oppland i tidsrommet 2008 til 2014 var under 30 år. Men dette får ikke Mæhlum til å se mørkt på fremtiden, snarere tvert imot.
– Det er mye som tyder på at dagens ungdom har et mer fornuftig forhold til alkohol enn min generasjon, så vi håper at det også kan vise seg i statistikken etter hvert.
– Store mørketall
Ved Folkehelseinstituttet sjekkes alle blodprøvene som tas ved mistanke om rus. Overlege Knut Hjelmeland og hans kollegaer kontrollerer 10 000 prøver i året og mener statistikken fra Hedmark og Oppland er representativ for hele landet.
RUS: Knut Hjelmeland viser til at det er flere som kjører bil påvirket av andre rusmidler enn alkohol.
Foto: Privat– De nasjonale tallene viser de samme hovedtrekkene om hvem som kjører i rus. 88 prosent er menn og de fleste er i alderen 20 til 40 år, sier han.
Flere med annen rus enn alkohol
Folkehelseinstituttets tester viser at det er 4500 som avlegger positiv prøve for alkohol og 5500 som setter seg bak rattet med andre stoffer innabords.
– Sentralstimulerende midler som amfetamin, metaamfetamin og kokain gjør at man tar flere sjanser og undervurderer risikoen. Cannabis eller beroligende medikamenter har en sløvende effekt, som svekker reaksjonsevne og konsentrasjon, forklarer Hjelmeland.
