Snart kan du kjøpe rømme i papp

Tines overordna mål er at all emballasje skal være i fornybar og resirkulert materiale. Bjørn Malm, leder i Bærekraft i Tine, sier de vil redusere klimautslippet knyttet til emballasjen med 40 prosent når de går over til pappbeger.

Nå tester de det ut, i Kiwi-butikker over hele landet. Fra og med høsten skal produktene ut i hyllene.

– Det er en vinn-vinn situasjon som vi ønsker å bidra til. Og vi håper overgangen til papp vil øke konkurransekraften vår, sier Malm.

Blir testen vellykket har Tine et ønske om også å prøve ut papp på andre produkter.

– Da kan vi snakke om så mange som 50 millioner enheter per år, som i dag leveres i plast men som i framtida kan bli levert i kartong, sier han.

Papp bedre enn plast

Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender. Hun roser Tine for å redusere bruken av plast.

– Vi heier på alle som prøver å redusere sitt miljøfotavtrykk igjennom å redusere bruken av plast. Hvis dette reduserer plastforbruket med 500 tonn i året er jo det supert! Forsøpling fra engangsemballasje av plast er et stort problem i naturen.

Bakken mener også at Tine må utarbeide et fullstendig miljøregnskap for de aktuelle alternativene der de tar hensyn til både klima, forsøpling og ressursbruk, før det rulles ut i stor skala.

– Papp er generelt et mindre forsøplingsproblem og er ofte et bedre alternativ. Men det kommer også an på hvordan produksjonen foregår, og hvordan pappemballasjen påvirker blant annet holdbarheten på maten, sier hun.

De første pappbegrene

På Tine på Frya i Gudbrandsdalen tar de daglig imot mange tusen liter melk.

– Det er spennende at vi i Ringebu får prøve ut dette, sier meierisjef Oskar Aarnes.

Den største utfordringen ligger i at papp ikke er like formbart som plast.

– Akkurat nå sliter vi med å få lokkene passe store slik at man kan presse dem ned på koppen, sier Aarnes.

Må gjennom en omstilling

EU har bestemt at det fra 2021 skal være slutt på engangsplast. Regiondirektør i NHO Innlandet, Jon Kristiansen, understreker at vår tids største utfordring er klima og mener Tine baner vei for andre bedrifter, men at det ikke er opp til dem ene og alene.

– Myndighetene har en sentral rolle i dette. Vi handler f.eks. inn offentlig for veldig mange milliarder kroner hvert eneste år. Myndighetene, og det offentlige Norge, kan være miljøbevisste når de gjør sine innkjøp.

Videre handler det om virkemiddelapparatet vårt, mener Kristiansen. Han ser for seg at avgiftspolitikken som er brukt for å få flere til å kjøpe elbil, også kan benyttes for å få til mer miljøvennlig produksjon av andre produkter.

Lederen i Bærekraft i Tine vil gjerne ha myndighetene med på laget.

– Vi kan jo ønske oss at myndighetene også bidrar til ordninger som gjør det mer lukrativt å teste og prøve disse emballasjetypene. Det burde vært et spleiselag for få dette skiftet til, sier Bjørn Malm.