Kvinnen i 50-årene fra Hedmark ble dømt til fengsel i sju måneder for bedrageri og heleri i Glåmdal tingrett i fjor. 90 dager ble gjort betinget.
Bedrageriet gjaldt lån som ble tatt opp i barnas navn, og heleri gjaldt penger hun hadde mottatt fra en mann via internett og som hun sendte videre etter instrukser fra ham. Det var bedrageri-delen fra tingrettsdommen som blir behandlet i Eidsivating lagmannsrett denne uka.
Hovedspørsmålet er hvem som var den reelle låntakeren.
Traff mann via internett
I lagmannsretten forklarte kvinnen at hun i 2014 traff en mann, David, via internett, som hun forelsket seg i. De snakket mye via Skype, og hun følte at han forsto henne, var støttende og sa at han elsket henne.
Etter hvert spurte han om hun kunne sende penger, slik at han kunne komme å besøke henne i Norge.
AKTOR: Politiadvokat Richard Røed mener at barna ikke er de reelle låntakerne av lånene som ble tatt opp i deres navn.
Foto: Linda Vespestad / NRKHun hadde ikke penger sjøl, og måtte ta opp lån. Det ble tatt opp forbrukslån på til sammen 220 000 kroner i barnas navn. Det skjedde etter at hun sjøl ikke fikk flere lån, og David skal ha spurt om barna kunne hjelpe.
– Jeg spurte dem, og de sa ja. Det var de som fylte ut lånesøknadene på internett, mens jeg sto ved siden av. Pengene ble sendt til David.
Ifølge aktor Richard Røed ble pengene sendt til Nigeria sjøl om David sa han oppholdt seg i Kabul.
Svindlet
Hun ble advart av venner, politiet og banken om at hun ble svindlet, men da hun spurte David om han var en svindler, nektet han for dette og hun trodde på ham. Han lovet å betale tilbake pengene da han kom til Norge.
FORSVARER: Advokat Per Danielsen mener at den tiltalte sjøl er offer i saken siden hun ble lurt av en nettkjæreste.
Foto: Linda Vespestad / NRK– Jeg håpet og trodde at han skulle betale tilbake. I februar i fjor brøt han kontakten, og da skjønte jeg at jeg var lurt. Jeg har aldri tenkt å lure noen, og er veldig lei meg for det som har skjedd.
Kvinnens forsvarer Per Danielsen mener at kvinnen sjøl er et offer.
– Hun er et internettoffer. Hun har latt seg bedra av en mann som tilbyr kjærlighet, og hun falt for ham. Bedrageriet er iscenesatt av ham, og han har lurt flere.
Begge barna forklarte i retten at det var moren som fylte ut lånesøknadene.
Representant fra tre av lånebankene sa at de ikke lenger så på barna som de reelle låntakerne etter å ha lest tingrettsdommen og sett utdrag fra deres politiforklaring. De mener moren har ansvaret for lånene.
