Tiltalt for å ha skutt ulv

Det var den 17. desember i fjor at mannen i 40-årene oppdaget en ulv på eiendommen sin. Han hadde en rifle og skjøt ulven på 34 meters hold.

Han flyttet ulven til et annet sted, og etter noen dager kontakte han politiet. Da visste politiet allerede at noe hadde skjedd med ulven, siden SNO drev ulvesporing den 19. desember og fant spor og blod.

Ifølge analyser hos Rovdata var den en genetisk viktig ulv på vandring.

• Mann innrømmer å ha skutt ulv

Ikke nødverge

Tryslingen innrømmet å ha skutt ulven.

– Detaljene rundt skytingen av ulven får vente til han skal forklare seg i retten, men det handlet ikke om nødverge. I ettertid synes han selvfølgelig at det er ubehagelig og kjedelig, og han skulle ønske det ugjort, men nå er situasjonen slik den er, sier forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen.

Mannen i 40-årene er tiltalt etter Straffelovens paragraf 240 som går på alvorlig miljøkriminalitet. Strafferammen er på fengsel i inntil seks år.

– Den paragrafen verner fredet dyr. Det er den strenge bestemmelsen, og er strengere enn Naturmangfoldloven. Dette er også en prinsipiell sak, som ulvesaken var, sier politiadvokat Henning Klauseie.

Strengere

I ulvesaken ble fem menn dømt for ulovlig ulvejakt etter straffeloven i Sør-Østerdal tingrett.

• Les mer om ulvesaken her.

Lagmannsretten dømte dem etter Naturmangfoldloven som har en mildere straff, men Høyesterett bestemte at de skulle dømmes etter straffeloven og skjerpet dermed straffene for dem.

Høyesteretts avgjørelse er årsaken til at tryslingen nå er tiltalt etter straffeloven.

– Denne saken har ligget litt på vent i påvente av at Høyesterett skulle avgjøre hvilken lov som var den rette å bruke i ulvesaken, og i høst kom avklaringen om at det er denne strenge bestemmelsen som er den rette å bruke. Da blir det rett å bruke den her også, sier Klauseie.

• Mildere dommer for de tiltalte i ulverettssaken
• Høyesterett skjerper ulvedommene

Lovbestemmelse og straff

Advokat Jørn Mejdell Jakobsen var også en av forsvarerne i ulvesaken. Han sier at siden mannen har tilstått vil rettssaken i hovedsak dreie seg om hva slags lovbestemmelse som skal anvendes og hva slags straff tiltalte skal ha.

De vil vurdere om de i retten skal argumentere for at tiltalte må dømmes etter Naturmangfoldloven.

– Det blir hele tiden en fortløpende vurdering om situasjonen er den samme i denne saken som den var på tidspunktet for den andre saken. Det er også en kjensgjerning at ulvebestanden og situasjonen rundt ulv i Norge ikke er statisk. Så det er en vurdering vi skal ta og konkludere med når vi står i retten.