Tidlig innsats kan bryte den negative familiearven

Thea (5) Vikertorpet vil bli pilot, Iben Holmen Bjønnes (4 1/2) vil bli dyrlege og Josefine Stampen (5) vil bli lege. Drømmene er mange og framtidsplanene er klare i Marikollen barnehage i Kongsvinger.

Studier viser at foreldrenes utdanning og jobb har en betydning for hvor lang utdanning barna kommer til å ta og hva de kommer til å bli.

– Språk og lesing det viktigste

– Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom familiebakgrunn, spesielt har foreldrenes utdanning betydning for hvordan barna gjør det på skolen, sier Sabine Wollscheid, tidligere NOVA-forsker.

I en gjennomgang av relevant forskningslitteratur har hun funnet ut at sosiale forskjeller i grunnleggende ferdigheter, for eksempel språkferdigheter er minst i førskolealder, men at de kan forsterke seg over tid.

Tidsbruksstudier viser at det som skiller lavt og høyt utdannende foreldre er hvor mye de leser med barna sine.

– Høyt utdannede foreldre leser mer med barna sine, noe som fører til et bedre muntlig språk og etter hvert bedre leseferdigheter. Fokus og tiltak på språk- og leseferdigheter kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, sier den tidligere Nova-forskeren Wollscheid.

– Tidlig tiltak utjevner forskjellene

Norske og internasjonale studier viser at rundt 10 prosent av barn mellom seks og 10 år har språkvansker.

– Tidlig innsats og tiltak allerede i barnehagen kan ha betydning for hvordan dette vil utvikle seg og utjevne forskjellene, sier Wollscheid.

Tilbake i Marikollen barnehage i Kongsvinger leker barna ute.

– For å bli pilot må jeg spise mye grønnsaker. Også må jeg lære meg hvordan jeg kjører fly riktig, sier Thea.

Iben og Josefine skal begge si ifra til en voksen om hva de vil bli og regner med at det lar seg ordne å bli dyrlege og lege.

– Mamma er sykepleier og jeg kan sikkert lære noe av henne for å bli dyrlege, sier Iben.

– Vi kan skli sammen alle tre, sier Josefine og tar med seg Iben og Thea.

(Saken fortsetter under bildet)

Vil hjelpe barna tidlig

Pedagogisk leder Nina Sandberg følger med.

– Jeg mener at vi fortsatt har for dårlige muligheter til å drive forebyggende arbeid i barnehagen. Vi skulle gjerne hatt muligheten til å hjelpe barna tidligere – også de som ikke har så store problemer eller avvik, sier Sandberg.

Hun har jobbet i barnehage i 25 år.

– Vi ser stadig barn som sliter med språk, atferd eller andre ting. De som trenger det mest får hjelp, men vi skulle gjerne hatt ressurser til å hjelpe de som ikke har så store problemer også. Da tror jeg overgangen fra barnehage til skole hadde gått lettere for flere, sier Sandberg.

Sandberg tror betydningen av tidlig innsats i barnehage er undervurdert.

– Jeg tror at en større satsing på førskolebarna, kunne ført til at mange slapp å ta med seg problemene til skolen.

– Små problemer kan bli store

Sandberg møter mange barn med ulike behov og mange har også ulike grader av atferdsvansker.

Norsk og internasjonal studier viser at 10 til 12 prosent av barn og unge under 18 år har en form for atferdsvanske. Svært få av disse får hjelp.

– Små justeringer tidlig i førskolealder ville ha vært til god hjelp for mange av disse barna, sier Sandberg.

Spesialpedagog Solgunn Aastebøl i Kongsvinger kommune er enig.

Kongsvinger kommune satte for tre år siden i gang et forebyggingsprogram for barn med atferdsvansker, TIBIR. 76 kommuner i Norge har et slikt opplegg.

– Vi prøver å hjelpe foreldrene med å få et bedre samspill med barna sine. Før var det mer at barnet skulle hjelpes, men at foreldrene ikke var så stor del av det. Nå er det mer fokus på foreldrene. Det viser seg at enkle teknikker kan gjøre en stor forskjell, sier Aastebøl.

Gode resultater

Hun sier at kommuner som har holdt på lenge med opplegget ser gode resultater ved at færre blir henvist til barnevernet og køen til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) blir kortere etter at de begynte med forebyggende arbeid.

– Forskning viser at forebyggende arbeid virker mot atferdsproblemer, men det er viktig å starte så tidlig som mulig, sier Aastebøl.

– Vi prøver å hjelpe foreldrene med å få et bedre samspill med barna sine. Før var det mer at barnet skulle hjelpes, men at foreldrene ikke var så stor del av det. Nå er det mer fokus på foreldrene. Det viser seg at enkle teknikker kan gjøre en stor forskjell, sier Aastebøl.

Hun sier at kommuner som har holdt på lenge med tidlig innsats (TIBIR) ser gode resultater ved at færre blir henvist til barnevernet og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Det er viktig å hjelpe barn med atferdsvansker og deres foreldre på et tidligst mulig tidspunkt. Forskning viser at atferdsproblemer hos barn og unge sjelden blir borte dersom det ikke gis hjelp tidlig, sier Aastebøl.