Test deg selv: Disse ordene blir nesten ikke brukt lenger

– Hvis bestemor ville snakket med meg om kontaktlæreren min, tror jeg nok hun ville brukt ordet «klasseforstander», sier Theodor Enok Bakken Skramstad (18).

• Les også: Ta testen om oslospråket

Han sitter sammen med Emma Sofie Almås og Elise Meier, alle elever ved Elverum videregående skole. De skal sjekke om de vet hva en lang rekke med gamle ord betyr, ord som mer eller mindre har gått ut av bruk.

– «Klasseforstander» virker litt ovenfra og ned. Det er gammeldags og litt høytidelig. Selv om læreren fortsatt er over oss, for å si det sånn, så er nok dagens lærere mer på vårt nivå, og snakker mer med oss enn til oss, sier Elise.

Her kan du selv prøve deg på ordene som ungdommene testet (fasit lenger nede i artikkelen):

• Båndsalat
• Nabolokaltakst
• Hullforsterker
• Massekorsbånd
• Overhead
• Børstraktor
• Jappetid
• Sjekkhefte
• En mong
• Grobian
• Spiseplikt
• Skjenk
• Telefaks

Samlet inn 1300 ord

Ordene ungdommene prøver seg på, er samlet inn av medieforsker på NTNU på Gjøvik, Jens Barland. Han elsker å tulle med gamle ord, og særlig syns han det er gøy å teste ordene på tenåringene sine.

– Jeg har alltid vært interessert i ord. Hjemme synes jeg det er gøy å bruke litt rare ord når jeg snakker med barna mine, og da ser de alltid rart på meg, sier han.

For eksempel kan han si: – Har dere husket å putte matpakke i «ranselen» deres nå da?

Slike gamle ord bruker han også når han forteller historier i godt lag. Etter hvert ønsket han seg et enda større repertoar på slike gamle ord, og la derfor ut en forespørsel på Facebook.

Håpet var å få inn et lite knippe med ord, men det kom en hel mengde! Nå har Barland en liste med 1300 ord, og han er blitt kontaktet av et forlag for å gi ut bok om dette.

– Det kom en hel liten tsunami av ord! Nå har jeg rundt 1300, sier Barland, som nå kjenner på en forpliktelse overfor dem som har sendt ham ord.

– Det har jeg egentlig ikke tid til, men det må bli en bok, sier han.

Han sier at ordene kommer i alle slags kategorier, men mange kommer i kategoriene teknologi (EDB-maskin, telefaks, personsøker), skjellsord (lumpen, dumrian, dåsemikkel) og ord som inneholder kjønnstittel (dagmamma, sykesøster, eksosrype).

«Båndsalat» og «massekorbånd»

Neste ord ungdommene prøver seg på, er «båndsalat».

– Er det snakk om en type salat? Det må jo være snakk om en råvare i salaten som gjør at den får det navnet? Akkurat som cæsarsalat?

– Det kan jo være et uttrykk for noe, kanskje?, sier Theodor.

– Det har ingenting med mat å gjøre.

– Er det det som ligger igjen, liksom? Resten? De restene ingen vil ha? sier Emma Sofie.

Ungdommene konkluderer med at mange av ordene er rare, at de sjelden brukes, men at man får seg en god latter når man skal forsøke å forstå gammeldagse ord.

– Jeg følte at vi kunne ganske få egentlig. Men mye av det er jo ikke ting vi ikke bruker lenger, sier Theodor.

Alle tre er enige om at det er en stor utvikling i språket, og at de ikke helt har forutsetninger for å automatisk forstå hva ordene betyr.

Her får du fasiten på ordene 18-åringene fikk prøve seg på:

• Klasseforstander (kontaktlærer)
• Båndsalat (kassettbånd som krøller seg)
• Nabolokaltaktst (takst for å ringe til nabokommunen på fasttelefon)
• Hullforsterker (små runde klistermerker som du satte over hullene i arkene du satte i ringpermen – for å forsterke hullet)
• Massekorsbånd (en masseutsendelse av brevpost)
• Overhead (maskin ofte brukt på skolen for å vise noe skriftlig på lerret)
• Børstraktor (begrep brukt på SUV under jappetida på 80-tallet)
• Jappetid (er en periode i norsk næringsliv og samfunnsliv på 80-tallet preget av mennesker som jobbet for egen gevinst)
• Sjekkhefte (gammeldags betalingskort )
• En mong (= 6 milliarder = tapet på industriutbyggingen på Mongstad)
• Grobian (grov, ubehøvlet fyr, råtamp)
• Spiseplikt (du hadde plikt til å spise mat for å kunne få kjøpe øl)
• Skjenk (et møbel – en kombinasjon av skap og kommode)
• Telefaks (en måte å sende dokumenter via telefonlinjene)