Med toppseilet nede og ett rev i storseilet holder flåten jevnt over tre knop med omkring sju sekundmeter vind.
- Jeg visste at vi kunne finne god vind på disse breddegrader, sier Bjarne, som sammen med Øyvin har studert vindkartene for Stillehavet meget nøye de siste ukene.
-Vi hatt opp i kuling og grov sjø de siste dagene”, forteller Øyvin.
-5 meters bølger som glefser etter oss og sender noen bøtter opp på dekk. Nå skinner til gjengjeld solen og vi stormer vestover, sier han. Totalt har ekspedisjonen nå tilbakelagt 2524 nm og er med det godt over halvveis!
Svenskefeiring
6. juni er Sveriges nasjonaldag, ”Svenska Flaggans Dag”, og hele dagen stod i Anders´ og Sveriges tegn om bord på flåten. Det svenske flagget gikk til topps presis klokka åtte og den svenske nasjonalsangen ble innlært og avsunget.
- Jeg bød på et par ekstra bokser med Ravioli og et glass vin til lunsj. Høy sjø gjorde at vi venter med den store feiringen til «midsommar». Men det er allikevel ikke tvil om at man blir veldig svensk på en dag som denne, og litt patriotisk og rørt av å tenke på dem der hjemme”, skriver Anders i bloggen for 6.juni på .
- I går hadde vi gåseleverpostei på nybakt brød til lunsj! Delikatessen, som var en gave fra våre venner i Ecuador, var en velkommen kontrast til alle fiskemiddagene. Mange takk!
Pussig parallell
Da Kon-Tiki-ekspedisjonen var ca halvveis, fikk de en underlig skapning om bord. Det viste seg å være en slangemakrell (Gempylus serpens), en sjelden fisk som inntil da aldri var sett i levende live. Pussig nok fikk Tangaroa-ekspedisjonen et eksemplar av arten omtrent på samme sted, bare 59 år senere!
Du kan lese hele fiskehistorien i Torgeirs blogg på .
Sør-Amerikaneren ombord
Sistemann som mønstret på flåten var Roberto Sala.
- Min venn Paco ringte og spurte om jeg og familien ville bli med på strandtur med noen skandinaver. Han fortalte at de forberedte seg til en ekspedisjon i Kon-Tikis kjølvann, forteller Roberto.
- Jeg så fram til den strandturen, møte nye mennesker, snakke engelsk og finne ut mer om ekspedisjonen”.
To uker senere sa Paco at marinen ville finne kandidater til den ledige plassen på Tangaroa-flåten. De ønsket søknader fra en ung, men samtidig pensjonert offiser. Roberto tok en kjapp overbevisende prat med kona Lilly, og noen dager etter var kontoret ryddet og Roberto sjettemann på flåten.
Roberto har vist seg å være et meget godt valg. Ikke bare er han en dyktig til å navigere etter på gammeldags vis med sekstant og stjerner, men han er også en svært behagelig person å omgås i følge de andre om bord.
