Lene reddet livet til Eskil under Birken i fjor – i år syklet de sammen

I nydelig vær syklet de side om side under årets Birkebeinerritt, Eskil Olsen og Lene Agathe Iversen. Årets opplevelse ble heldigvis en helt annen enn fjorårets dramatiske ritt. For fjorårets ritt var knapt nok kommet i gang før Olsen holdt på å dø.

Hjertestans

– Fem minutter etter start på Rena «blacka» jeg helt ut. Hjertet stoppet brått, og jeg datt av sykkelen, forteller Eskil Olsen.

Lene Agathe Iversen så at han falt av sykkelen. Hun tenkte at det så alvorlig ut, satte fra seg sin egen sykkel og løp rett bort til ham.

– Jeg prøvde å få liv i ham, men det klarte jeg ikke. Han hadde ikke noe puls, ikke noe pust, sier Iversen.

Sykepleier

En annen som så den dramatiske episoden ringte 113, som spurte om det var noe helsepersonell i nærheten.

– Og det var jo jeg, for jeg er jo sykepleier. De lurte på om jeg kunne hjerte- og lungeredning, og jeg hadde akkurat vært på et slikt kurs. Så da var det bare å starte å gjøre kompresjoner, sier Iversen.

Fikk ikke liv i Eskil

Etter en liten stund kom ambulansen. Da hadde Lene Agathe fortsatt ikke klart å få liv i Eskil. Men et støt med hjertestarteren ambulansepersonellet hadde med, fikk hjertet til å slå igjen.

– En av ambulansearbeiderne kom bort til meg, ga meg et klapp på skulderen og sa jeg hadde gjort en god jobb. Da pustet han heldigvis for egen maskin, forteller Iversen.

Trøbbel med sau

I dag syklet de Halvbirken sammen og fikk en flott opplevelse i nydelig solskinn. I målområdet ved Håkon Hall i Lillehammer var det to gode turkamerater som ga hverandre en stor klem.

– Ja, det var en kjempemessig tur. Jeg merket ingen problemer med helsa i det hele tatt. Det gikk helt uproblematisk. Ja, bortsett fra noen sauer, da, sier Eskil Olsen.

For det kunne ha gått galt i år også – om enn ikke like alvorlig som i fjor:

– Plutselig kom det to sauer i veien, og han var kanskje en liten halvmeter fra å sykle rett i en av dem. Det hylte i bremser, men det gikk heldigvis bra, sier Lene Agathe Iversen og ler.

Fikk kontakt før jul

Lene forteller at hun lurte veldig på hvordan det hadde gått med Eskil etter fjorårets ritt. Hun spurte arrangørene om de kunne formidle kontakt. Rett før jul pratet de sammen for første gang siden den dramatiske dagen i fjor.

– Etter det har det blitt noen telefoner og meldinger. Vi avtalte ganske tidlig at vi måtte møtes og sykle årets ritt sammen, siden ingen av oss fullførte i fjor. Og det fikk vi heldigvis til, sier Lene og gir Eskil en god klem etter målgang.