I nesten 23 år bar han navnet Sunniva. Men halvannen uke før 23-årsdagen sin sto Oliver Stene Johansen fram som gutt, i en selvlaget film som han publiserte på Facebook. Innlegget har fått over 1200 "likes".
– Det er en helt fantastisk følelse å ha fortalt det til andre. Da slipper jeg å late som jeg er noen jeg ikke er, sier Oliver Stene Johansen til NRK.
– Folk har ventet på meg
Oliver skal bli TV-fotograf og studerer ved Høyskolen i Lillehammer. Han føler han har fått mer fokus på hverdagen etter at det ble klart for ham at han ikke var jente.
– I fjor ble det veldig tydelig for meg at jeg var gutt. Jeg kjente at hvis jeg skulle fortsette å være jente, så ville jeg fått det veldig tungt. Det føles som jeg har gjemt meg hele livet.
Oliver har fått bare positive reaksjoner etter at han sto fram som mann.
– Jeg har fått bare positive reaksjoner. Folk har sagt at de har sett det og ventet på meg.
Les også:
Er klar for operasjon
Oliver ser for seg operasjoner for å bli hundre prosent mann. Omtrent 400 personer i Norge har gjennomgått en kjønnsjusterende behandling siden 1963.
– For min del føles det er rett å gå hele veien. Det vil kreve mye, både fysisk og psykisk, og for dem rundt meg.
Esben Esther Pirelli Benestad, spesialist i klinisk sexologi ved Grimstad MPAT-institutt, mener at Oliver, som den 23-åringen han er, med all sannsynlighet er klar for å få et godt liv som mann.
– Mange vil ha en veldig tidlig bevissthet om dette, ned i 12-13 års alder. Når det gjelder kjønnsorgankirurgien, så skal det helst gjøres på utvokste organer, for at kirurgien skal bli så god som mulig. Dette virker å være et riktig tidspunkt for ham.
Benestad sier at «kjønnsbekreftende operasjoner» i all hovedsak er vellykede, og at forskning viser at de aller fleste er fornøyde etterpå.
– Angrefrekvensen er veldig lav, godt under to prosent. En kollega av meg kommenterte den statistikken med at «da opererer vi for få».
– Oliver til jeg dør
Har så Esben Esther noen råd til Oliver og veien videre?
– Jeg oppfordrer ham til å være stolt av den han er. Og så tenker jeg at han har kunnskap som andre gutter ikke har. Han vet hvordan det er å bo i en jentekropp. Og han har i sitt unge liv gått gjennom en stor livsutfordring – og mestret den.
Hva med Oliver selv? Frykter han at han en gang vil ønske seg tilbake til livet i jentekropp?
– Overhodet ikke. Jeg er og blir Oliver til jeg dør.