Kvinnene mente de hadde noe bra på gang: – Vi trodde ikke våre egne øyne da vi fikk nei

De samles rundt et langbord i den gamle prestegårdsbygningen Ullinsvin i Vågå. Innvandrerkvinner og norske kvinner møtes flere ganger i måneden, med heklenål i hånda og fargerikt garn på bordet.

Målet er å lære et nytt håndverk, ta vare på gamle tradisjoner, og skape nettverk.

– Jeg lærer mye her, det er så bra! Det gjør at jeg treffer nordmenn, og lærer norsk på en bra måte, forklarer Malak Alkhatib, som begynte en skredderbedrift etter å ha fått hjelp på kurset.

Kurset «Ull på norsk» ble utvikla i Vågå i Gudbrandsdalen. Ideen var å bruke aktivitetene i det lokale husflidslaget som læringsarena for innvandrere. Der kunne de lære og øve seg i å prate norsk. Kurset ble en suksess, og ble kopiert av flere andre husflidslag.

Nå ser det ut til at hele prosjektet må legges ned, for det suksessrike kurset har mistet den økonomiske støtten det fikk fra det offentlige.

Får ikke støtte

I 2015 opprettet regjeringen «Kompetansepluss frivillighet», en egen tilskuddsordning for opplæring i språk og andre ferdigheter.

«Ull på norsk» fikk 36.000 kroner i støtte, men i fjor fikk de avslag da de søkte om mer midler.

– Vi syntes det var veldig synd. Vi hadde noe bra på gang, og vil veldig gjerne fortsette. Uten støtte kan ikke flere kurs arrangeres. Poenget for oss var å støtte oss på en enkel ordning, som gjorde at vi slapp å bruke mye tid på å søke om midler, forklarer kursleder Bjørg Schultz.

«Ull på norsk» ble nemlig en så stor suksess, at flere andre husflidslag og foreninger søkte om de samme midlene. Fem foreninger fikk støtte i 2017, men alle disse fikk avslag året etter.

– Vi reagerte med vantro da vi ikke fikk støtte, fordi vi var så sikre på at dette var et bra opplegg. Det satte oss i en knipe da vi fikk avslag, fordi ti foreninger sto klare til å starte opp. De fleste måtte droppe kurset, sier Kjersti Gangsø i Studieforbundet Kultur og tradisjon, som hjalp de lokale lagene med å søke om penger i Kompetansepluss frivillighet.

Gangsø retter ikke kritikk mot tilskuddsordningens prioriteringer, men politikerne som hun mener har laget et uforutsigbart system for prosjekter som trenger økonomisk støtte.

Kamp om midlene

Integreringsminister Jan Tore Sanner mener at frivillige organisasjoner har en nøkkelrolle for flyktninger som kommer til lokalsamfunn. Han skryter av prosjektet i Vågå.

– «Ull på norsk» i Vågå er et veldig godt eksempel på hvordan frivilligheten jobber i våre lokalsamfunn, og for hvordan flyktninger kan lære norsk og få et nettverk, sier Sanner.

Til tross for skryt fra øverste hold, får likevel ikke prosjektet økonomisk støtte.

– Hvorfor får de ikke støtte, når de har funnet en ordning som virker?

– De bør forsette prosjektet i samarbeid med kommunen. Den ordningen de søkte på er en avgrenset, og det var andre som nådde opp der i år, sier Sanner.

Da er det problematisk at kommunen har svært begrenset økonomi.

– I en tid med nedskjæring byr det på utfordringer for kommuner, det er klart. Vi må uansett se på mulighetene for hva vi kan få til sammen, sier flyktningkonsulenten i Vågå, Ane Botterli.

I prestegårdsbygningen klarte de å lage kurs også i år, men de frykter at det blir det siste.

– Dette kurset betyr så utrolig mye, og jeg vil lære mer! Drømmen er å bli så flink at jeg kan komme inn på utdanning for å bli bunadtilvirker, sier Malak.