Selv om det er september, er det varmt og godt, og sola steiker i solveggen på det brune huset på Roa på Hadeland.
Godt gjemt bak Lunner Produkter og Voksenopplæringen ligger nemlig det som egentlig er et ombygd bolighus fra 70-tallet. Dette huset huser flyktningtjenesten i Gran og Lunner, en etat som gradvis har vokst seg større de senere årene. I dag er det åtte årsverk i tjenesten, og det skal bli flere.
Flyktningtjenesten i Gran og Lunner skiller seg positivt ut blandt kommunene i Oppland og Hedmark. De bosetter flyktninger raskt og effektivt, og har et velfungerende opplegg for å finne egnede boliger til flyktningene.
– I år har vi bosatt 35 flyktninger i Gran, vi hadde vedtak på 33. Så dermed er vi godt i gang med 2014-kvoten, sier Ingvill Alisøy-Gjerløw, leder for Flyktningtjenesten i Gran og Lunner.
I Lunner har de bosatt 23 flyktninger hittil i 2013, der skal det bosettes 7 til innen året er omme.
Frivillig å bosette
Det er frivillig for norske kommuner å bosette flyktninger, og det er i dag store forskjeller på hvor mange flyktninger kommunene bosetter. Det er også store forskjeller på hvordan de organiserer arbeidet rundt bosettingen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I Gran og Lunner har Flyktningtjenesten valgt å ansette en egen bolig- og bosettingsansvarlig, i tillegg til at de samarbeider med Eiendomsavdelingen i Gran og Lunner boligstiftelse.
– Fram til 2010 hadde vi ikke en egen bosettingsansvarlig, og da var vi ofte fem stykker som ringte på én leilighet vi ønsket å leie til en flyktning. Huseierne var veldig lei av oss, og vi hadde ikke noe skikkelig system på å finne boliger, forklarer Ingvill.
Egen boligansvarlig
Det er Hakan Öztorun som har fått jobben med å koordinere arbeidet med å finne egnede boliger. Han er selv opprinnelig fra Tyrkia, men har lært seg norsk og ser nå på seg selv som et bindeledd mellom flyktningene og huseierne.
Kommunen brukte tidligere mye kommunale boliger på å bosette flyktninger, men denne andelen har gradvis gått nedover etter at Hakan kom inn i bildet.
– Hvis vi hadde basert oss på kommunale boliger hadde vi ikke klart å bosette det antallet vi har bosatt i dag, forklarer Ingvill.
Hakan mener det også er andre, gode grunner til å unngå bruk av kommunale boliger i stor grad.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Kommunale boliger forbindes med folk som har problemer, derfor ønsker vi å bosette flyktninger på andre steder i kommunen, forklarer Hakan.
En annen fordel med at flyktningene leier av private huseiere, er at det ofte oppstår det gode relasjoner mellom huseier og leietager.
– Av og til inviterer huseierne leietagerne på middag, og vi har også opplevd at de har hjulpet til med å skaffe dem jobb. Andre hjelper til med å lære bort norsk. Så alt i alt gir dette positive ringvirkninger for flyktningene, og huseierne er også fornøyde, sier Hakan.
Ordføreren leier ut til flyktninger
Ordfører i Gran, Knut Magnar Lehre, er en av huseierne i kommunen som leier ut til flyktninger. Han har et eget hus som han leier ut, og har bare positive erfaringer med leietagerne sine.
– Stort sett har jeg leid ut til mennesker fra Eritrea. Det er veldig interessant å leie ut til dem, det å bli kjent med mennesker fra en helt annen kultur er givende, sier han.
Lehre sier at en annen fordel med å leie ut til flyktninger, er at det er lett å leie ut. Det er stadig behov for husrom, og NAV er garantist for at husleien kommer på konto.
Lehre mener at det er en stor vilje i det politiske miljøet på Gran for å bosette flyktninger.
– Å sitte å vente på asylmottak er ingen god situasjon for menneskene som kommer til landet. Derfor har det vært bred politisk enighet om å hjelpe dem så godt vi kan, sier han.
Lesja bosetter ingen
Øverst i Gudbransdalen, i Lesja kommune, er situasjonen en helt annen. Kommunen har ikke bosatt en eneste flyktning i år, og det er flere år siden det skjedde.
– Vi mener at vi fram til nå ikke har hatt noe å tilby flyktningene, sier ordfører i Lesja, Steinar Tronhus.
Han sier at det trengs hus med en viss standard for å bosette flyktninger, og at Lesja nå ønsker å utrede hvilke muligheter som finnes for dette i kommunen.
– Kommunestyret gjorde et vedtak på dette i juni, og vi bestemte da at vi må se på hva slags muligheter vi har. I en slik utredning regner jeg med at det vil komme fram en oversikt over private boliger som kan egne seg, sier Tronhus.
Rådmann i Lesja, Kai Ove Riise, sier at han mener at kommunen bør bosette flyktninger i framtida.
– Det har vært en rådende oppfatning i kommunen at det både er vanskelig å finne egnede boliger og aktivitetstiltak for flyktningene. Men min insntilling til kommunestyret er at kommunen bør bosette flyktninger så fort som mulig, sier han.
Ikke problemfritt
For Flyktningetjenesten på Gran og Lunner er det også av og til problematisk å finne egnet husrom for de mange som står i kø og venter. Det er for eksempel en utfordring å finne boliger som ligger langs riksveien der det går buss. Svært få av flyktningene disponerer bil ved bosetting, og er derfor avhengige av offentlig transport.
– Derfor er det viktig for oss å rette all ære til huseierne i Gran og Lunner, som velvillig tar i mot flyktninger som leietakere. Vi jobber mye med å ha god kontakt med huseierne, og vi skaffer ikke bolig til flyktninger for enhver pris. Jeg ser på meg selv som en megler og en kontakt mellom flyktningen og huseierne, sier Hakan.