– Det ble på en måte slitsomt, når du merker at du går tom. Når du gjør en jobb uten glede og engasjement, da var det godt både for meg og meningheten at jeg fant på noe annet, sier tidligere sokneprest på Nes i Ringsaker, Torbjørn Granerud.
TIDLIGERE SOKNEPREST: Torbjørn Granerud (51) var prest på fulltid, før han for kort tid siden skiftet yrkesvei, og gikk over i psykiatrien.
Foto: Anette Strand Sletmoen / NRKGranerud har jobbet som prest i Hamar bispedømme i 23 år. Først seks år i Kongsvinger, og senere 16 år på Nes. Da det i 2015 dukket opp en ledig stilling innen psykiatrien i Elverum, valgte han å skifte yrkesvei. Men han er klar over at behovet for prester er stort.
Sliter med få søkere
– Den senere perioden har vi måttet lyse ut stillinger flere ganger, og vi sliter med å få søkere til litt mer grisgrendte steder, sier personalsjef Trond Glimsdal i Hamar bispedømme.
Han mener situasjonen gjør kirka sårbar og mangelen på prester fører til at flere av kirkens oppgaver blir nedprioritert.
– Det går utover menighetsarbeidet, og andre oppgaver som gjerne skulle vært gjort blir nå skadelidende, sier han.
Det rapporteres om den samme tendensen i hele landet. Torsdag denne uken hadde personalsjefene i alle landets 11 bispedømmer møte hvor de diskuterte situasjonen.
– Verst er det i Nord og- Sør Hålogaland bispedømme, men til og med Stavanger, som alltid har hatt bra med søkere, sliter nå mer enn tidligere, sier Glimsdal.
Utdannes for få prester
Glimsdal peker på flere grunner til at mangelen på prester nå er så stor. Det har blant annet vært noen store endringer de siste årene, som oppheving av boplikten for prester og ny arbeidstidsordning.
PERSONALSJEF: Trond Glimsdal, her sammen med bispekåpa i Hamar bispedømme.
Foto: Madeleine Liereng / NRK– Jeg tror likevel hovedgrunnen er at mange prester nå går av med pensjon, mens det på samme tid utdannes for få nye, sier han.
Hamar bispedømme har tidligere vært reddet av islandske prester. I alt 13 islendinger jobber rundt om i bispedømmet. Men nå søker ikke islendingene seg til Norge lenger heller.
– Nå er det blitt en balanse mellom prester og stillinger på Island, som gjør at vi får mindre søkere hit, sier Glimsdal.
– Godt å være mannen i gata
Torbjørn Granerud snakker varmt om presteyrket, men sier også at yrket kan føre til en del slitasje.
– Jeg merket jo det før, når jeg for eksempel kom tilbake fra ferie og alltid ble møtt som presten av alle på hjemstedet. Det førte med seg litt slitasje det og. Det er godt å kunne være «mannen i gata», sier han.
Personalsjefen i bispedømmet sier de jevnlig har kontakt med utdanningsinstitusjonene, og bruker nettverket de har til å motivere folk til å søke stilling i Hamar bispedømme.
