Hopp til innhold

Var hekta på sukker, nå vil hun hjelpe andre

Sjukepleier Siri Christensen veide 150 kilo og følte seg like hekta på sukker som rusmisbrukere på rusmidler. Nå starter hun avvenningskurs for matavhengige.

Siri Christensen

Siri Christensen vet hvordan det er å være avhengig. Nå vil hun hjelpe andre.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Jeg har levd på sjokoladeboller. Jeg klarer ikke stoppe sjøl om hodet mitt sier det holder med en, forteller Siri Christensen om sin matavhengighet.

Nå holder hun seg unna alt av godteri, og mat som inneholder mye sukker. Grunnen er at hun vet det trigger henne til overspising.

Fra rusavvenning til sukkeravvenning

Sjukepleieren fra Brumunddal har i flere år jobbet som avhengighetsterapeut ved Valdresklinikken.

Der jobbet hun med å hjelpe rusavhengige til et rusfritt liv. Sjøl hadde hun store problemer med at hun var helt avhengig av godteri og usunn mat. Hun visste det ikke var bra, men klarte ikke stoppe. Hun veide 150 kilo.

– Forskning i USA viser at noen blir fysisk avhengige av sukker. Først når man innrømmer at man har et spiseproblem kan man begynne å jobbe med hvorfor man overspiser og få bukt med problemet, sier Christensen.

– Som mange andre overvektige har jeg sagt til meg sjøl at jeg ikke kan skjønne at jeg er så stor, for jeg spiser da ikke mer enn andre. Men det har ikke vært sannheten.

Mari

Sykelig overvekt er i ferd med å bli en stor utfordring også i Norge. Flere sjukehus har etablert overvektsklinikker. Ved overvektsklinikken ved Gjøvik sjukehus har de jevn pågang av pasienter som trenger hjelp til å få endra livsstilen sin til et sunnere kosthold. I en del tilfeller må de gå til kirurgiske inngrep.

Det er også mer fokus på hvordan man kan bli kvitt sukkersuget.

Se den svenske dokumentaren «Bør sukker forbys?»

Overvekt fører til skamfølelse

Sykelig overvekt er ikke bare farlig fysisk for kroppen. Det fører også til psykiske problemer.

– Du bærer på mye skam. Du driver med en slags sjølkrenking som jeg mener det er å putte i seg det man egentlig vet man ikke skal spise, sier Siri Christensen.

Starter kurssenter for matavhenige

Trygghet er viktig for at de matavhengige skal komme videre.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

En ting er hvordan du ser på deg selv, en annen ting er hvordan andre ser på deg når du er overvektig. Eller hvordan du føler andre ser på deg. Noen isolerer seg totalt fordi de er flaue over hvordan de ser ut. Andre er overaktive.

– Jeg har hele tiden prøvd å kompensere med andre ting fordi jeg er overvektig. Prøvd å være den som fikser alt. Uten å ta hensyn til meg sjøl, eller ta tak i det som egentlig er problemet, nemlig at jeg overspiser, sier Linda.

Hun er med i OA, anonyme overspisere, i Ringsaker.

– Jeg kunne ha skrevet en bok om ernæring, for jeg har vært gjennom nesten alt som finnes av slankekurer. Har kanskje gått ned noen kilo for å rase opp igjen etterpå, forteller Mari som også er med i OA.

De vet at de må endre spisevanene sine og bevege seg mer, men har ikke klart det. Før nå som de endelig har erkjent at de overspiser.

– Som mange andre overvektige har jeg sagt til meg sjøl at jeg ikke kan skjønne at jeg er så stor, for jeg spiser da ikke mer enn andre. Men det har ikke vært sannheten, sier Mari.

Kurssenter for matavhengige

I midten av august starter Siri Christensen opp et kurssenter i Livsstilsendring for Matavhengige, KLIMA.

Starter kurssenter for matavhengige

Første trinn mot vegen til livsstilsendring er å erkjenne at man har et spiseproblem, mener Siri Christensen.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Deltakerne møtes to dager i uka og går gjennom en 12-trinnsmodell der de første stegene er å erkjenne at man overspiser eller er avhengig av usunn mat. Så er jobben videre å finne ut hvorfor man overspiser, og hva man må gjøre for å holde seg unna det. Livsstilsendringen handler om både hva de tenker, hva de spiser og hvor fysisk aktive de er.

Modellen er utarbeidet i USA. I modellen blir det lagt vekt på at det er en kraft som styrer higen etter sukker, og at en annen kraft som de kaller Gud kan bidra til å hjelpe til å styre unna suget.

– Hvorfor blir Gud dratt inn i denne behandlingsmodellen, og kan ikke det skremme bort en del som kunne hatt nytte av kurset?

– Det er egentlig bare snakk om å tro på en kraft som er utenfor deg sjøl. Jeg har ikke noe annet Gude-begrep enn at jeg i det legger kjærlighet, sier Siri Christensen.

Både Linda og Mari har smakt på 12-trinnsmodellen gjennom anonyme overspisere. Linda innrømmer at hun stusset da hun så ordet «Gud» dukke opp.

– Jeg tenkte, halleluja, er det nok en sekt. Det vil jeg ikke være med på. For meg handler ikke Gude-begrepet om noe religiøst. Det handler om en bevissthet som jeg sitter og eier sjøl, sier Linda.

Blir aldri liten men blir sterkere

Det koster noen tusenlapper å være med på kurset. Siri Christensen håper på avtaler med NAV og eventuelt noen helseforetak for at tilbudet skal være et supplement til det som allerede finnes for sykelig overvektige.

– Mange bruker mye penger både på all maten de spiser, slankekurer som de håper skal hjelpe dem eller medlemskap på treningssenter. Jeg har brukt masse penger på å kompensere for overvekten. Jeg har kjøpt masse klær som skal dekke den store kroppen min, sier Linda.

Siri Christensen har med seg både sosionom og psykoterapeut på kurset. Målet er ikke at deltakerne skal bli tynne som modeller, men at de skal få tilbake kontrollen over sin egen kropp. Slik hun føler at hun har fått.

– Jeg kommer aldri til å bli noen småjente. Men jeg har kontroll over livet mitt og har en frihet som jeg ikke hadde før, sier hun.

Flere saker fra Innlandet