Mer matjord reddes

Stadig mindre dyrket mark blir nedbygd, og nydyrkinga når nye rekorder. Bondelaget mener at målene er for slappe.

Ny veg bygges mellom Løten og Elverum (rv3/rv25)

DYRKET MARK: Ny riksveg mellom Løten og Elverum i Hedmark er et av mange vegprosjekter som tar dyrket mark.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Det viser ferske tall som Landbruksdirektoratet legger fram i dag.

Nådd Stortingets mål

På åtte år har mengden matjord som forsvinner til andre formål blitt halvert i Norge. I 2010 forsvant nesten 6700 dekar. I fjor 3561 dekar. I 2015 vedtok Stortinget at det ikke skulle forsvinne mer enn 4000 dekar årlig innen 2020.

Det betyr at Stortingets mål har blitt nådd - før tida.

– Tallene viser en trend der omdisponeringen av dyrka jord gradvis reduseres. Politisk oppmerksomhet og eget jordvernmål har virket positivt kombinert med at det har blitt gjennomført tiltak overfor kommunene, sier fungerende seksjonsleder i Landbruksdirektoratet, Berit Lundamo.

– Målsettingen har vært for slapp

Lars Opsahl jr.

FOR SLAPT: Nestleder i Hedmark Bondelag, Lars Opsal jr mener Stortinget burde satt enda høyere mål for reduksjon i nedbygging av dyrket areal.

Foto: Trond Ivan Hagen

Nestleder i Hedmark bondelag, Lars Opsal jr., sier det er positivt at Stortinget har fulgt sine egne vedtak.

– Men dette viser jo at egentlig at målsettingen har vært for slapp. Vi burde egentlig halvere dette tallet, slik at det blir maksimalt 2000 dekar dyrka jord som forsvinner hvert år.

Mest press rundt byene

Men tallene viser at det er store forskjeller mellom fylker og kommuner.

– Det er i pressområdene rundt de største byene at det bygges ned mest. Det er også her den mest verdifulle jorda ligger. Dette er en trend over tid. Det er også her det er størst press på arealene, sier Lundamo. Kommunen som var grådigst på dyrket mark i 2018 var Asker. Og Oslo/Akershus var det fylket der det forsvant mest, sier Lundamo.

Disse kommunene bygde ned mest jord (i dekar)

Asker

204

Trondheim

150

Sandnes

140

Ullensaker

139

Vefsn

139

Stavanger

134

Horten

102

Sørum

100

Halden

79

Det går hardest utover den dyrkede marka når det skal bygges boliger og veger med henholdsvis 33 prosent og 20 prosent.

Rekordmye nydyrking

Men for de som er opptatt av matjord, er det mer å glede seg over. Nydyrkinga har nemlig ikke vært høyere siden 2005. I 2018 var nydyrkinga på nesten 25.000 dekar, og tunge landbruksfylker som Hedmark og Trøndelag topper.

– Grunnen til dette har nok en sammenheng med at det er i disse fylkene det satses på landbruket. Driftige bønder har behov for arealer. Tilgangen til leiejord kan være marginal da denne jorda allerede er bortleid. Nydyrking blir derfor en mulighet for å øke produksjonen, sier Lundamo.

Disse fylkene bygde ned mest dyrket mark (I dekar)

Akershus (Oslo)

592

Trøndelag

502

Rogaland

401

Vestfold

267

Nordland

256

Hordaland

238

Hedmark

214

Møre og Romsdal

183

Sogn og Fjordane

180

Østfold

176