Stadig flere pårørende sier nei til organdonasjon

For Nina Volden fra Lillehammer startet det hele med en influensa for nesten 30 år siden. Hun ble dårligere og dårligere, og klarte til slutt ikke å gå på jobb.

– Herfra begynte snøballen å rulle. Så fant de ut på sykehuset at jeg hadde hjerte og lunger som ikke fungerte lenger, og måtte gjennom en transplantasjon etter hvert, forteller Nina.

Etter noen år kom beskjeden fra Rikshospitalet. De hadde funnet hjerte og lunger til Nina. Og hun hastet av gårde med sykebil.

– Derfra har alt vært en opptur. Jeg kan ikke sette ord på hvor takknemlig jeg er, sier hun.

Nina var heldig. Ved slutten av 2015 stod nemlig 420 mennesker på venteliste for nytt organ i Norge.

Bekymret for at stadig flere sier nei til donasjon

Overlege Nils Hagness ved sykehuset i Lillehammer er bekymret for at stadig flere pårørende sier nei til organdonasjon.

– Disse tallene bekymrer oss. En av fire sier nei, og tallet øker. Vi diskuterer hva vi skal gjøre med det, sier Hagness.

– Pårørende synes ofte det er ubehagelig og ekkelt. Totalsituasjonen er trist og så sier mange nei for å komme litt lettere ut av det.

Han mener det viktigste de kan gjøre er å informere. Og få hver enkelt til å tenke seg om, og bestemme seg for hva man ønsker hvis man havner i situasjonen.

Motvilligheten blant folk fører til at flere dør

– Det er folk som venter intenst på organer, og lever et dårlig liv i konstant livsfare, sier Hagness.

Han mener de har blitt litt tøffere når det kommer til å legge press på pårørende.

– Hvis du kan tenke deg å få et organ eller redde livet til en av dine pårørende, kan du da si nei til å gi et organ? Etter mitt skjønn nei, sier han.

Snakk sammen

Øivind Kolloen fra Lena i Østre Toten fikk nytt hjerte i 2010. Han mener det viktigste man kan gjøre for at flere skal bli organdonorer er å snakke om det.

– Det viktigste er at man har snakket om det i familien. Jeg skjønner hvis spørsmålet dukker opp brått, og du har en sønn eller datter på under 20 år som har dødd, så kan det være vanskelig å ta stilling der og da, sier Kolloen.

Nina Volden er også klar på at man må snakke sammen.

– Snakk sammen og ta stilling til organdonasjon. Det er så viktig at man vet hva man vil på forhånd. Når ulykken først er ute, kan det være for seint, sier Volden.

Skaff donorkort

– Man kan fylle ut et donorkort elektronisk og på papir. Da har man akseptert at man ønsker å gi organer hvis det blir aktuelt, sier Nils Hagness ved sykehuset i Lillehammer.