Sp: Kun én tredjedel av norske skoler bør ha nasjonale prøver

Senterpartiet mener at kun et utvalg av norske skoler bør ha årlige, nasjonale prøver.

– Vi er redd for at det kan bli for mye rangering rundt de nasjonale prøvene. Derfor ønsker vi at et utvalg norske skoler, for eksempel en tredjedel, skal ha årlige nasjonale prøver, sier førstekandidat i Hedmark Senterparti og Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.

• Les også: Nasjonale prøver: Kan skape usikkerhet og dårlig motivasjon

– Utvalgsprøver er mer enn godt nok

Vedum mener en utvalgsprøve vil gi et mer enn godt nok grunnlag for å følge med på utviklingen av nivået i fagopplæringen i norsk skole.

– Man driver jo med kartleggingsprøver og kvalitetssikringsarbeid for å se hvordan de enkelte elevene utvikler seg, og det er noe som skjer uavhengig av nasjonale prøver, sier han.

• Les også: Finsk råd: – Dropp nasjonale prøver

Senterpartiet ønkser altså fortsatt nasjonale prøver for å få det nasjonale bildet, men kun for et utvalg skoler per år.

Partiet mener nasjonale prøver, slik de er organisert i dag, ofte gir et feilaktig bilde av om den enkelte skole jobber godt eller ikke.

– Elevsammensetningen er forskjellig fra år til år, det kan være gode forklaringer på hvorfor en enkelt skole kommer dårlig ut. Det trenger ikke å være at læreren har gjort en dårlig jobb, sier han.

H: Da mister vi det viktigste verktøyet

Senterpartiet sitt utspill får kraftig motbør av Høyre. Partiet har lenge kjempet for de nasjonale prøvene, som de mener er et godt verktøy for å kartlegge norsk skole.

Utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker, sier til NRK at

Senterpartiet sitt utspill vitner om at man ikke helt har skjønt hva nasjonale prøver dreier seg om.

• Les også: Her leser de best i Norge

– Prøvene handler om at vi trenger å følge med på hvordan hver enkelt elev tilegner seg gode, grunnleggende ferdigheter i regning, skriving, lesing og digitale ferdigheter, sier hun.

Aspaker mener at ved å kun satse på et utvalg skoler, vil man miste det viktigste verktøyet norsk skole har for å drive god, tilpasset opplæring slik at man kan følge opp hver enkelt elev på en god og systematisk måte.

– Skaper ikke usunn konkurranse

Talskvinnen mener at de nasjonale prøvene ikke rangerer skoler, ei heller skaper usunn konkurranse skolene imellom.

– Den konkurransen er det isåfall media som skaper. Vi kan jo ikke av den grunn ta vekk et av de viktigste verktøyene i norsk skole.

Aspaker sier videre at hun mener at Sp's forslag er forfeilet, og at hun mener at man må tåle en diskusjon om hvordan resultatene utvikler seg. Hun gir imidlertid Sp rett i én ting, og det er at det er meningsløst å sammenligne skoler med hverandre.

– Det som er viktig er å sammenligne elever med seg selv, for å se hvilken faglig utvikling de har gjennom skoleløpet, sier hun.

Omstridte prøver

De nasjonale prøvene har siden de ble innført i norsk skole i 2007, vært omdtridt. I april konkluderte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i en rapport at mange skoleeiere bruker informasjonen fra prøvene aktivt, og engasjerer seg i oppfølging og kontroll.

– Samlet kan vi si at skolelederne kommer best ut av dette, idet de opplever at de kan bruke nasjonale prøver til å styre og utvikle skolen, sa NIFU-forsker Idunn Seland i en pressemelding.

Rapporten fra NIFU ble utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa etter at rapporten var offentliggjort at hun også var bekymret for hvordan resultatene blir brukt.

– Offentliggjøringen av resultatene, og rangeringen som skjer i kjølvannet av det, er det største problemet med de nasjonale prøvene. Det er fremdeles mange skoler og kommuner som opplever dette, sa hun.

Kunnskapspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen, mente rapporten viste at Norge fortsatt bør ha nasjonale prøver.

– De er fortsatt nyttige styringsverktøy. Likevel ønsker vi en kritisk gjennomgang av alle prøver og tester i skolen, for å sikre at de bidrar til mer og bedre læring, framfor å fremme en prestasjonskultur basert på konkurranse og rangering av skoler, sa hun.