– Vi har vært bestevenninner fra første stund, forteller hun til NRK.
Linnea er storesøstera til Laura Iris Haugen, som brutalt ble stukket med kniv og drept utenfor hjemmet sitt på Vinstra i oktober i fjor. En jevnaldrende gutt er tiltalt for drapet.
Dagen i oktober i fjor ble starten på et mareritt for familien fra Nord-Fron.
– Vi var en helt vanlig familie på fem med en normal hverdag. Nå er alt snudd på hodet, forteller 20-åringen om hverdagen uten søskenflokkens midterste medlem.
– Alt er meningsløst
I huset hjemme på Vinstra hadde jentene en egen avdeling i kjelleren. De hadde hvert sitt rom der, og eget bad. Jentene brukte mye tid sammen.
– Vi var der masse. Tulla. Skravla. Småkrangla litt. Iris var min beste venn, sier Linnea om lillesøstera.
Da Linnea vitnet i rettssaken, sa hun at hun synes dette var ekstra fælt, fordi hun hadde kommet til å snakka med søstera om drapet som ramma bygda. Men så er det nettopp søstera som er borte.
– Jeg forstår ikke hvordan jeg skal leve livet mitt nå. Uten Iris. Alt virker meningsløst, jeg klarer ikke å konsentrere meg om fag og skole, forteller 20-åringen.
– Hun var en fantastisk person
Høsten og vinteren i fjor var planen til Linnea å ta opp fysikk og kjemi. Ved siden av jobbet hun på eldresenteret Sundheim, for å legge seg opp penger til videre studier i medisin. 20-åringen hadde også fått seg jobb som tilkallingsvikar på en lokal skole, men har ikke klart å jobbe etter drapet.
Hun husker godt den siste dagen i oktober i fjor. To dager tidligere så hun selv tiltalte utenfor gjerdet.
– Det er litt skurrete for meg nå. Jeg husker at jeg sto i kjøkkenvinduet og så ut vinduet. Der så jeg en gutt som jeg bet meg merke i, fordi han gikk på en spesiell måte, sa Linnea da hun vitnet.
Hun sa at det så ut som han hadde tenkt seg inn porten og videre inn i hagen.
– Men så fikk vi øyekontakt, tror jeg. Det virka som han stirra på meg, lenge. Så gikk han videre.
Ønsket åpen rett
Linnea ønsket egentlig å forklare seg for åpen rett, men fordi de involverte er så unge, bestemte retten seg for å lukke dørene for andre enn pressen. Linnea ønsket å fortelle retten hvor fantastisk søstera var.
– Hun var alltid så glad og snill mot alle. Iris elska livet, sa Linnea.
Hun viste bilder av familien for retten, slik de var før. Ett viste hele familien i bunad, og på et annet satt de tre søsknene og spiste is i bilen, smilende og sommerbrune. På et siste bilde fikk retten se de to søstrene på stranda da var på ferie, hoppende og smilende.
Ville være i retten
Linnea og faren var ikke tilstede da drapet fant sted, i motsetning til mora og veslebroren som kom kjørende forbi da det skjedde. Linnea forklarer at hun derfor har hatt et behov for å høre om detaljene drapsdagen.
– Jeg har villet være i retten for å få med meg alt. Jeg vil ha med meg detaljene. Jeg ville se tiltalte og høre hva han sa. Jeg tenkte saken kanskje ville føles mer virkelig for meg om jeg var her, sier Linnea.
Hun har hørt alt som har blitt sagt, alle ansiktsuttrykk og detaljer. Kun under moras forklaring, og da de viste bilder fra åstedet, forlot hun rettssalen.
– Det har vært helt forferdelig. Det føles ut som jeg lever i et mareritt, forteller hun.
Et hovedspørsmål i rettssaken som går i rettslokalene på Lillehammer også neste uke, er om tiltalte var tilregnelig da drapet skjedde.
En foreløpig sakkyndigrapport har konkludert med at den nå 17 år gamle gutten ikke er strafferettslig tilregnelig. Det var uenighet blant de sakkyndige som derfor kom med en tilleggserklæring.