En hamarmann er tiltalt for mordbrann og drapsforsøk etter brannen i huset til sorenskriveren i Hedmarken tingrett, Ola P. Svor, 22. juli 2013. Ifølge tiltalen skal dette ha skjedd som hevn etter at Svor var dommer i en samværssak.
Svors datter og hennes venninne var i huset da brannen startet.
Hvisket
Rettssaken mot den tiltalte går i Sør-Østerdal tingrett og mandag forklarte sorenskriveren seg.
Han og kona var på ferie, da alarmselskapet ringte klokka 0415 og fortalte at sabotasjealarmen hadde gått. Svor ringte datteren som svarte umiddelbart.
– Jeg skjønte det var noe fordi hun hvisket. Det var noen i huset og de hadde gjemt seg i et kott. Jeg var fortvilt, fordi jeg kunne ikke gjøre noe. Jeg prøvde å holde samtalen i gang, men hun var redd for å bli oppdaget og ville ikke snakke, sa Svor.
De holdt telefonkontakten med datteren og venninnen, og da det ble sagt at det luktet røyk, sa kona at kvinnene måtte komme seg ut av huset.
– Vi ble veldig lettet da de sa de hadde kommet seg ut. Det var tøft å ha den samtalen på avstand.
Svor så overhodet ikke for seg at noen kunne ha tent på. Noen dager etterpå sa politiet de ikke kunne utelukke at brannen var påsatt og at det kunne ha noe å gjøre med at han var dommer.
– Jeg tenkte det kunne være tre brannårsaker; selvantenning av kluter jeg hadde brukt i forbindelse med maling, bilen eller det elektriske anlegget. Så jeg ble veldig overrasket over at brannen kunne være påsatt.
Nevnte tiltalte
Han fikk spørsmål om hvem han trodde kunne stå bak.
– Jeg hadde ingen umiddelbare kandidater, men jeg nevnte flere, den første var han som nå er tiltalt.
Årsaken var ikke at Svor hadde vært dommer i en samværssak med den tiltalte i 2012, men en samtale de to hadde i årsskiftet 2012/2013. Da kom tiltalte til tinghuset.
– Jeg skjønte ikke hva han ville. Han virket anspent, så meg ikke i øynene. Det var en ubehagelig situasjon fordi jeg ikke klarte å kommunisere ham. Han forlot etter hvert tinghuset, sa Svor som ikke oppfattet at det dreide seg om samværssaken.
De bodde lenge på hemmelig adresse, og Svor fortalte at situasjonen guffen og uoversiktelig.
– Det var et sjokk for alle og vi kikket oss stadig over skulderen. Jeg synes det har vært tungt at min jobb skal påføre min familie så mye lidelse.
Et år etter brannen trodde Svor at saken ville forbli uoppklart.