Slik skal brann-beredskapen bedres

Nasjonale støttegrupper bør opprettes for å forsterke brannledelsen ved framtidige skogbranner i Norge, foreslår arbeidsgruppen som har vurdert hvordan de siste store skogbrannene i Norge ble håndtert.

Fylkesmann Sigbjørn Johnsen i Hedmark har ledet gruppen som ble opprettet etter at flere store skogbranner i sommer avdekket åpenbare mangler ved skogbrannberedskapen. Tirsdag overrakte Johnsen rapporten til justisminister Knut Storberget (Ap).

Les også: Sterk kritikk av brannvesenet

Mer og bedre samarbeid

I rapporten har man kommet frem til at den enkelte kommune har ansvaret for å etablere tilstrekkelig beredskap for å håndtere skogbranner.

- Aller viktigst er det å få styrket den kommunale beredskapen, så følger tilgang på god ledelseskapasitet, forteller Sigbjørn Johnsen.

Det blir også foreslått å få flere målestasjoner for å se hvor det er ekstra stro fare for skogbrann. Da vil man kunne pålegge tiltak for å forebygge brann ved å varsle allmennheten og stoppe all anleggstrafikk i skogen.

Norges største skogbrann i Froland i sommer, startet nemlig ved en gnist fra en anleggsmaskin med kjetting.

- Vi håper å få til mer og bedre samarbeid mellom stat og kommune ved store skogbranner, sier Knut Storberget til NRK.

Lært av sommerens storbranner

Særlig den store skogbrannen i Mykland i Froland kommune i Aust-Agder i sommer, blottla mangler både ved beredskapen og forståelsen for potensialet i skogbrannfaren og brannutviklingen i en tidlig fase, mener arbeidsgruppen.

- Hadde denne forståelsen vært bedre i Froland, ville alt gått mye bedre, mener arbeidsgruppen.

Konkret pekes det på at etterslukningsarbeidet da ville vært organisert og gjennomført på en slik måte at brannen ikke hadde fått mulighet til å blusse opp igjen etter at den var under kontroll den første dagen.

I Mykland lyktes det ikke å slukke brannen før 26.000 dekar skog var svidd av. Froland-brannen var dermed den største skogbrannen siden midten på 1800-tallet. Tolv skogeiere ble rammet.