Slik reduserer du matsvinnet

220.000 tonn matavfall kastes i norske husholdninger hvert år. Tallet er skremmende høyt og kan enkelt reduseres, mener Framtiden i våre hender.

Matsvinn

KASTES: En tredjedel av maten som blir produsert, spises ikke.

Foto: Sindre Auståker Johansen / NRK

– Jeg tror kanskje vi har lært mest av hvor stort problemet er på verdensbasis. Hadde vi fordelt maten annerledes, hadde alle blitt mette hver dag. Vi har mer enn vi trenger og kaster en tredjedel. Man blir nesten kvalm av å tenke på det, sier Sunniva Presthus Lilleås.

Sammen med kona Tonje Humberset Lilleås og deres to barn, er de en av 15 familier som har vært med på Sirkula og Framtiden i våre henders prosjekt Matvinn.

Hensikten har vært å redusere mat som blir kastet, og de har erfart at det ikke er store endringene som skal til.

Ikke spesielt tidkrevende

– Vi har kun gjennomført enkle grep. Som at vi har kjøpt mindre tallerkener, forteller Tonje Humberset Lilleås.

Spesielt tidkrevende er det heller ikke.

–Vi bruker kanskje en halvtime hver søndag på planlegging, og da har vi med barna.

Tonje Humberset Lilleås og Sunniva Presthus Lilleås er en av familiene i prosjektet Matvinn

Tonje Humberset Lilleås og Sunniva Presthus Lilleås, med sine to barn, er en av 15 familier som har deltatt i prosjekt Matvinn på Hedmarken.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

– Det er utrolig mye mat som blir kastet i verden. En tredjedel av maten som blir produsert ender ikke i magen til folk, men i søpla ett eller annet sted i kjeden, sier Amund Hagen Kristiansen hos Framtiden i våre hender.

Kastes enorme mengder mat

Resultatet er oppløftende: I snitt har familiene klart å redusere mengden spiselig mat som kastes med 75 prosent. Det kan utgjøre en besparelse på 4.000 kroner i året.

Ifølge Sirkula og Framtiden i våre hender, er det unge voksne og småbarnsfamilier som er verstingene når det gjelder matsvinn. Tallene viser også at kastingen øker hos de som har liten tid til matlaging, og hos de som har økt inntekt. De som kaster minst er par over 60 år.

På landsbasis kastes det over 350.000 tonn matavfall årlig. 60 prosent av dette står husholdningene for, noe som tilsvarer rundt 220.000 tonn.

Bevisstheten øker

Amund Hagen Kristiansen
Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Hagen Kristiansen er bekymret over tallene, og han synes det har vært en skremmende utvikling.

–Tallet har dessverre vært høyt de siste årene, men nå begynner bevisstheten å øke i matvarebransjen. Hos flere butikker kan man kjøpe ting med redusert pris, som nærmer seg utløpsdato. Så det skjer noe, men det går altfor sakte, forteller han.

I løpet av prosjektet har Sirkula og Framtiden i våre hender gjort seg opp flere erfaringer. Og det er ikke store grep som skal til før man kaster mindre mat.

– Vi har erfart at det ikke er kompliserte grep som skal til, men at man blir mer bevisste. Små bevisstgjøringer kan utgjøre store endringer. Det vil jeg si er det mest interessante. Bare det å dele opp brødet i to og fryse ned en halv del, og ta litt mindre på tallerkenen, er små grep som kan gi mye resultat.