NRK Meny
Normal

Så mye mat kaster du i året

HAMAR (NRK): Norske forbrukere kaster over 230 tusen tonn mat i året. Men med enkle grep kan vi redusere det såkalte matsvinnet.

Matsvinn

MATSVINN: Veldig mange ble sjokkert da de så Matvett sin fremstilling av hvor mye mat hver av oss kaster i året under helgas matmesse i Vikingskipet.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

– 20 prosent av all mat vi kaster kunne vi spist, sier Astrid Bjerke, prosjektleder i Framtiden i våre hender.

I helga hadde de stand i Vikingskipet i Hamar under mat- og landbruksfestivalen «Midt i matfatet» hvor de fokuserte på hvordan vi kan kaste mindre mat.

– Kasting av fullverdig mat er et enormt problem i vår del av verden. Norske forbrukere kaster hele 231 000 tonn mat i året, eller 46 kilo per person, sier Bjørn Malm i TINE og legger til at det er mye vi kan gjøre selv for å begrense omfanget.

Dagligvarebutikkene jobber allerede mye med å redusere matsvinn. Gjerne ved å prise ned varer som snart går ut på dato eller at de har avtaler med matsentraler eller f.eks. Frelsesarmeen.

Astrid Bjerke

Astrid Bjerke i Framtiden i våre hender har masse tips til hvordan vi kan kaste mindre mat.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

Men det er hjemme hos oss selv vi kaster mest mat. Og det er småbarnsforeldre som er verst.

«Best før»​ og «siste forbruksdato»

Hovedgrunnen folk oppgir for at de kaster mat er at den har gått ut på dato. Vi skiller nemlig ikke mellom «best før» og «siste forbruksdato».

– «Best før» er en garantidato, sier Bjerke og sammenlikner det med at du fortsetter å bruke sykkelen din selv om garantitiden på den har gått ut.

Har du passet bra på sykkelen, så kan den trygt brukes. Det samme gjelder mat. Det er oppbevaringen som er nøkkelen.

Kjølekjeden

Hvis mat som skal oppbevares kjølig blir behandlet riktig, så varer den lenger. Det gjelder å ikke bryte den såkalte kjølekjeden.

– Sett melka rett i kjøleskapet når du kommer hjem fra butikken, anmoder Bjerke. Ikke la den stå på kjøkkenbenken og bli varm.

Da varer gjerne melken lengre enn datomerkingen. Det gjelder å bruke sansene, og lukte og se på varer om de kan spises etter datoen.

Det går for eksempel med 1000 liter vann for å lage én liter melk. Da er det synd å måtte helle ut melk man kunne brukt.

Matsvinn

Fremstilling av hvor mye mat vi kaster i året.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

Respekt

Kjøtt og meieriprodukter som skal produseres krever veldig mye ressurser. Astrid Bjerke synes vi må ha mer respekt for maten vår.

– Noen har jobbet på gården, noen har produsert, noen har stått på kjøkkenet. Vi burde ha såpass respekt for dyr at vi spiser opp det kjøttet vi har tatt, er hennes oppfordring.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang