Slik er den norske jegeren

Tidsskriftet Samfunnspeilet i Statistisk Sentralbyrå har brukt statistikken til å finne ut hvem den typiske norske jegeren er.

Det er en mann mellom 40 og 50 år som tjener mer enn gjennomsnittet og som eier, eller har familie som eier, en landbrukseiendom. Det er kortversjonen. Men statistikken forteller mye mer.

Den typiske jegeren har høy inntekt

Mannlige jegere tjener godt over gjennomsnittet. Jegere som jaktet i 2014/2015 hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 647.000 kroner, mens snittet i hele befolkningen var 421.000 kroner.

Rypejegerne er i en klasse for seg. SSB-statistikken bekrefter at den typiske rypejegeren er en mann med svært høy inntekt. Rypejegere fra Oslo tjente i snitt 1,3 millioner i 2014, mens gjennomsnittsinntekten for alle rypejegere i landet var 720.000 kroner.

Den typiske jegeren er ingeniør

Ingeniør er det vanligste yrket blant jegere i Norge. Av aktive jegere i 2014/2015 var det 10.300 ingeniører og 5.500 sivilingeniører. Litt over 10.000 er ledere innen vareproduksjon og tjenesteyting, og bak der igjen kommer bønder, avløsere, snekkere og tømrere.

Når det gjelder kvinner viser statistikken at hver tredje kvinnelige jeger jobber i helsesektoren. Men det er også slik at kvinner som jobber i mannsdominerte næringer i større grad er jegere enn andre kvinner.

Den typiske jegeren er grunneier

Det er grunneierne som eier jaktrettighetene. Og statistikken viser at 66 prosent av dem som jaktet elg forrige sesong enten eier en landbrukseiendom, eller er i nær familie med noen som gjør det. 16.000 grunneiere jaktet selv, mens 23.500 foreldre, ektefeller, barn og søsken også slapp til.

Med andre ord er det ikke like lett å slippe til på elgjakt og hjortejakt hvis man ikke er grunneier selv eller kjenner noen med jaktrett.

Jaktinteressen går i arv

Jakt er i stor grad en interesse som blir overført fra foreldre til barn. 53 prosent av jegerne over 50 år har ett eller flere barn som også er jegere. Det at en av foreldrene jakter, dobler altså sjangsen for at barna også begynner med jakt.

Likevel er det tendens til forgubbing i jaktmiljøet. De mannlige jegerne blir stadig eldre.

En typisk jeger bor i Engerdal

Engerdal i Hedmark og Lierne i Nord-Trøndelag er fortsatt to av de største jaktkommunene. I Engerdal jakter 40 prosent av den mannlige befolkningen og i Lierne 45 prosent. Tilsvarende tall på landsbasis er seks prosent.

Flere kvinner jakter - men ikke på de store rovdyra

I dag er 12 prosent av jegerne kvinner. Men når det gjelder jakt på de store rovdyra, glimrer de fortsatt med sitt fravær. Bare fire prosent av jegerne som deltok på lisensfelling av bjørn, ulv eller jerv var kvinner.

Det er forøvrig mange flere som gjerne vil jakte på rovdyr, enn som får lov til det. 15.800 personer meldte seg som lisensjegere i fjor, men bare 6.200 fikk delta.