NRK Meny
Normal

Slår syalarm, frykter kostymeball

Vi kan nesten ikke sy selv lenger. Kunnskap om å sy, brodere og andre former for tekstilhåndverk er i ferd med å bli borte, og nå slår fagfolk alarm.

Frykter at tekstilarven blir borte

Konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen viser fram tekstiler i Hedmarksmuseets arkiver.

Foto: Stein S. Eide / NRK

– Dette fine overlakenet i ypperste kvalitet er dyrket i Hedmark, forteller konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen, han viser fram lintøy fra 17-1800 tallet, som ligger i Hedmarksmuseets arkiver.

Kvinner har til alle tider sydd, vevd og strikket, i generasjoner er kunnskapen overført fra mor til datter. Men nå er sykunnskapen i ferd med å dø ut, sier Hoel Haugen, som tar doktorgrad på tekstiler fra 1700 tallet.

– Den allmennkunnskapen med at hver kvinne behersket et bredt spekter av håndverksteknikker er i ferd med å bli borte, sier Hoel Haugen.

– Bunader fra utlandet blir kostymeball

Sjur Harby

Sjur Harby, kulturhistoriker frykter at bunadproduksjonen utenlands blir til kostymeball.

Foto: Stein S Eide, NRK

Kulturhistoriker Sjur Harby er redd for at manglende sykunnskap ikke bare kan føre til at norske bunader blir sydd i utlandet, men at også tekstilene vil være utenlandske.

– Da sitter vi igjen med at norske bunader både sys og broderes, samt at tekstilene kommer utenlands fra. Da kan det diskuteres om det er norske bunader. Jeg mener at vi i så fall sitter igjen med et kostymeball og ikke en reell norske tradisjon, slik vi har hatt, sier Harby.

– Men gjør det noe om det sys utenlands?

– Ja, selvsagt gjør det det, alt blir jo konfeksjon. En bunad skal være tilpasset din kropp, sier husflidskonsulent i Hedmark Magnhild Tallerås.

– Det gjør veldig mye, norsk tekstiltradisjon går tilbake til førkristen tid. Vi har tekstilfunn i arkeologiske funn. Vi har rike tekstilfunn i Osebergfunnene, og det er denne arven som er i ferd med å forsvinne fra oss, hvis vi ikke tar grep, sier Harby.

Rødliste over håndverksteknikker

– Det en økende interesse for bunad, men samtidig er det en del som ønsker seg et festplagg til bruk, og som er vant til å få et ferdigprodukt på null og niks. Dette er det ikke så lett å forene med norsk bunadstradisjon, sier Hoel Haugen.

Nå lager Norges Husflidslag rødliste over truede håndverksteknikker, for husflidskonsulent Tallerås er bekymret over utviklinga.

– Jeg er bekymret for at vi blir uten norsk produksjon og at vi mister kunnskapen, sier Tallerås.

For å ta vare på kulturarven samler Breidablikk, som er nasjonalt forum for kulturarv, i samarbeid med Norges husflidslag, fagfolk til seminar i Løten i juni.

– Se tekstilverdien

Harby forteller at utgangspunktet for å samles om tekstilarven, er at den kanskje mer enn noe annet forteller noe om kvinners kulturhistorie i Norge.

– Tekstilimporten ødelegger forståelsen av hvilket arbeid og hvilken kunnskap som ligger bak dette. Det er for å fokusere på de verdiene som tross alt ligger i skuffer og skap at vi lager seminaret i år, sier Harby.

Han håper nå folk blir mer bevisst på tekstilverdiene.

– Jeg håper at folk blir mer oppmerksomme på hva som ligger i de tusen hjem, og at folk begynner å ta det i bruk og gjerne ser på teknikker og materialet. Jeg håper det kan inspirert folk til å lage noe selv, avslutter Sjur Harby, fagansvarlig for seminar om å ta vare på tekstilhåndverkstradisjonen.

Fagfolk slår sy-alarm

Konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen og husflidskonsulent, Magnhild Tallerås frykter at tekstilarven skal dø ut.

Foto: Stein S. Eide / NRK

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang