Måtte flykte til skogs før blodig slag

I tidsrommet 14.-17.april brakte norske og tyske soldater sammen i blodige slag på Strandlykkja i Stange. Trefningene ved Mjøsa forsinket de tyske troppene. Sivilbefolkningen ble vitner til de dramatiske begivenhetene.

– Tyskera kjem

Karen Halvorsen var 19 år. Hun husker godt da det braket løs.

– Vi satt og spiste middag. Kjøttboller og semulegryn, sa hun i et intervju med lokalhistorikeren Egil M. Kristiansen i forbindelse med boka " Da tyskera kom".

Et blodig kapittel i krigen var iferd med å starte. En norsk stilling lå klar og ventet på tyskerne ved Strandlykkja. Snart braket det løs i et slag som skulle vare i fire dager. Seks nordmenn og et ukjent antall tyske soldater mistet livet. For sivilbefolkninga ble det svært dramatisk. Hele bygda ble evakuert inn i skogen.

– Det kom 24 kvinner og barn og ropte i munnen på hverandre. "Tyskera kjem", forteller Halvorsen i intervjuet. Hun skrev dagbok under de dramatiske dagene.

Hun beskriver hvordan krigen kom til den lille bygda.

– Først så vi brannbomber. Det var jo rene fyrverkeriet. Og så var det brann. Det gjorde sterkt inntrykk.

Natta tilbrakte de sammen med andre evakuerte på hytta i skogen.

– Så jævlig ille ut

Gudbrand Gudbrandsen var 14 år under slagene.

– Det så jævlig ille ut. Taket og alle glassruter var ute. De brukte en stue til midlertidig sjukestue. Vi var hele tida rimelig sikre på at dette her klarte ikke tyskerne å komme igjennom, men det var bare tull, sa Gudbrandsen.

For tyskerne kom til slutt igjennom.

– Det lå is på Mjøsa, og det kom en hel bataljon over isen og omgår dermed stillinga, forteller Egil M. Kristiansen.

Det merket også Karen Halvorsen.

– Det ble etterhvert stille. Vi flyttet ned igjen på skolehuset på Strandlykkja og overnattet der. Det var ubeboelig hjemme hos oss.

Kapellet var gjennomhullet av kuler, men det var her folk søkte sammen og trøstet hverandre.

Her ble også de norske soldatene gravlagt. De norsle styrkene måtte flykte i alle retninger og kunne ikke ta hånd om de døde soldatene som lå der. De ble funnet av bygdefolket, forteller Egil M.Kristiansen.

– Det var vondt og fælt å finne de norske soldatene og å se de tyske bilene og tanksene gå nordover og vite at det var mot våre egne, sa Karen Halvorsen.

Les: Regjeringas hemmelige radiokrig