– Jeg har ikke tenkt å skrive boka sjøl. Jeg vil gjerne ha historier fra folk, sier Jens Haugan. Fra unge og gamle. Tekster, dikt, fortellinger. Erfaringer. Inntrykk.
– Jeg vil gjerne ha historier fra tilbake i tid, fra folk som har opplevd hvordan språket har utviklet seg.
En slags hedmarking
Stønntrøtin. Trynmjøl. Flakkomtell.
Om ikke akkurat kjente ord, så i alle fall spesielle ord fra dialektene på Hedmarken. Og der ligger jo Hamar. Byen Hamar. Men hvordan prater egentlig en hamarsing?
– Det er en hedmarksdialekt. Men byen ligger nær Oslo, og språket normaliseres, sier språkforskeren. Han er også leder i Hamar dialekt og mållag. Og nordlending. Det hindrer han ikke i å være interessert i Hamar-dialekten.
– Vi i Hamar dialekt og mållag har jo som oppgave å bry oss om språk. Det finnes ordbøker fra Ringsaker, Løten og Stange, men ingen fra Hamar.
Finnes det en byidentitet?
Haugan vil finne ut om det finnes en byidentitet i Hamar som kommer til uttrykk i språket, i dialekten. Han vil finne ut om klasseforskjeller høres i hvordan folk prater.
- Les også: Mindre dialekt på Toten
– Jeg har hørt folk si det er forskjell på hvordan elevene prater på Midtbyen og Storhamar skole, og jeg har hørt forskjell på unga fra Ajer og Ener ungdomsskoler.
Foreløpig har han flere spørsmål enn svar.
- Hvordan ser hamarsingen på sin egen språklige identitet, og hvordan ser folk utenfra på hamarsingene?
En ting er i alle fall sikkert. Ekte hamarsinger sier itte ikke.
Eller?