Skogeiere protesterer mot ulvemerking

Tirsdag holdt skogeiere, friluftsfolk og jegere en spontanaksjon i Aurskog i Akershus mot miljøministerens vedtak om at ulvene i ulvesona skal radiomerkes. Deler av ulvesona går også inn i Akershus.

– Vi opplever dette som en trenering av hele saken, sier grunneier Lars Henrik Sundby fra Aurskog.

På gården hans samlet litt over 100 aksjonister seg for å markere at de synes ulvemerking er en avsporing sjøl om målet er å finne ut om ulvene har blitt mindre sky for folk.

Kan ikke nekte SNO

Tidligere denne uka uttalte skogeiere at de ville nekte dem som skal merke ulvene å komme inn på deres eiendom. Men det kan de ikke siden det er Statens Naturoppsyn (SNO) som skal foreta merkinga.

– Bortsett fra at jeg er en sterk motstander av hele årsaken til at det skjer, så vil ikke jeg gjøre noe siden det er forvaltningsmerking. Det er ikke noe jeg kan nekte, sier Tollef Lønrusten Lau fra Sjølisand i Rendalen.

Men han ønsker det likevel ikke velkommen. Grunnen er at han ikke tror de finner ut noe nytt ved merkinga av ulvene.

– Det er en avsporing av saken. Det er merkelig å først merke dem for så å skyte dem, sier Lønrusten Lau.

Vil få ny kunnskap

Men det er ikke bare i Hedmark grunneiere kjemper imot ulven. I Aurskog i Akershus, som også ligger i ulvesona, er det flere som synes ulvene begynner å bli nærgående.

– Vi har ulven tett på og det vet vi mer enn nok om, sier Lars Henrik Sundby.

Direktør i SNO Pål Prestrud mener forvaltningen vil få ekstra kunnskap og ny kunnskap ved merkingen som trolig starter fredag.

– Vi ønsker å få kunnskap om skyheten til enkelte av flokkene som vi har observasjon om, har vært nær befolkningen, sier han.

Han sier merkingen også vil kunne fortelle noe om hvor det blir av ungdyrene som blir sparka ut av flokken når foreldrene får nye valpekull. Det er ofte dem som skaper problemer for beitedyr fordi de kan vandre langt.

– Det vil ha betydning for vurderingen av skadepotensialet, sier Pål Prestrud.