Gjøvik fiskeforening er blant dem som har fått merke appetitten til fuglen. Da de skulle flytte ørret fra settefiskanlegget sitt til Mjøsa, var bestanden kraftig redusert.
– Det som i starten var 1500 individer var blitt redusert til kun 120, sier Jonas Jakobsen i fiskeforeninga.
De skyldige var lette å spore. To skarver hadde nemlig bodd i parken gjennom sommeren og de to hadde levd godt.
– Må vurdere om det er noen vits
BEKYMRET: Jonas Jakobsen i Gjøvik fiskeforening syntes det for noen år siden var koselig å se skarv, siden de var sjeldne. Nå er han bekymret for at de blir stadig flere.
Foto: Helle Therese Kongsrud / NRKLøsningen var imidlertid nær for denne gangen – fiskeforeninga fikk nemlig fellingstillatelse på skarv inne i anlegget.
– Men hvis vi opplever samme problemstilling må vi rett og slett gjøre en evaluering vurdere om det er noe vits i å drive med settefisk, sier Jacobsen.
Skarven og dens store fiskeappetitt er en ganske ny problemstilling i Innlandet. Mellomskarven, som er den typen som nå lever ved Mjøsa, kom til Norge på 1990-tallet og har etablert seg ved Fredrikstad. Så har den fulgt maten innover i landet.
– Bekymret for fiskebestander
– Vi vet det er 70–80 skarv ved Biri, øya på Hunderfossen og Losna. Så at skarven brer seg ut over Innlandet, er det ingen tvil om, sier Oddgeir Andersen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
EKSPERT: Oddgeir Andersen, forsker i Norsk institutt for naturforskning, mener bestanden av skarv vil øke i Innlandet i årene fremover, med mindre man intensiverer jakten på den.
Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK– Men hva gjør denne skarven?
– Den spiser bare fisk, så folk er jo bekymret for fiskebestander. I fjellvann som kanskje er overbefolket gjør det nok ikke så mye at det kommer noen skarver der over sommeren, men i Lågen er det nok litt fler arter som er utsatt, blant annet harr, abbor og ørret.
Fiskerne frykter at situasjonen skal bli like ille her til lands som i våre naboland.
– I Danmark er sjøørreten flere steder helt borte fra åer og bekker hvor man driver sjøørretproduksjon. Finland har fått så å si fisketomme vann. Yrkesfiskere må gi seg, fordi det har blitt enorme kolonier av skarv på forholdsvis små områder, sier Jonas Jacobsen.
FISKESPISER: Skarven forsyner seg godt av fisken hvor enn den er. Den typen som nå lever i Mjøsa, kom til Norge på 1990-tallet, og har kommet inn i landet fra Fredrikstad.
Foto: Oddgeir AndersenIgangsatt jakt
For å hindre ukontrollert vekst av skarvebestanden i Norge, er det satt i gang jakt på den. Gjøvik fiskeforening har sammen med Øvre Romerike trollingklubb satt i gang en konkurranse som belønner dem som skyter flest fugler i løpet av høsten.
Forsker Oddgeir Andersen i NINA sier jakt er viktig for å regulere bestanden som holder til ved Mjøsa.
– Jeg tror bestanden vil fortsette å øke, med mindre det blir jaktet mer på den enn i dag, sier han.
