NRK Meny
Normal

Går Birken med amputert bein

Jon Ivar Sandhaugo er den andre personen i Birkebeinerrennets historie som går rennet med protese fra låret og ned.

Skal gå Birken med protese

Jon Ivar har gått deler av Birkebeinerløypa tidligere, så han er forberedt på det han har i vente. Men han har aldri gått en så lang distanse sammenhengende før. – Alt kan jo skje, men det blir selvfølgelig en nedtur dersom jeg må bryte. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg får ta det hvis det skjer, sier han.

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

For 6 år siden ble livet totalt forandret for valdrisen Jon Ivar Sandhaugo. Etter en fotballskade måtte han amputere beinet. Nå har han kjempet seg frem til sitt livs beste form.

– Da jeg lå på sykehuset bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle gå Birkebeinerrennet, sier Jon Ivar Sandhaugo.

I helgen skal han sammen med tusenvis av andre deltakere gå de 54 kilometerene fra Rena til Lillehammer. Birkebeinerrennet er en fysisk påkjenning for de fleste, men for Jon Ivar byr lørdagens renn på større utfordringer. Han skal nemlig gå med protese.

– Den største utfordringa blir å holde balansen i nedoverbakkene. Det er vanskelig å svinge og manøvrere i sporet, særlig hvis det begynner å gå litt fort, sier han.

Ploging er også en utfordring for Jon Ivar, da det er lett å miste balansen. Han tror også det kan bli en utfordring å bevege seg mellom alle de andre deltakerne.

  • Se video av Jon Ivar på ski lenger ned i saken!

Måtte amputere

Det var i oktober 2007 at da 25-år gamle Jon Ivar ble utsatt for et uhell under en 4.divisjonskamp i fotball. Han brakk begge leggbeina i høyrebeinet etter en takling, der laget hans FK Vang møtte Snertingdal. Jon Ivar havnet på Gjøvik sykehus, men etter 11 dager med store smerter var såret så stygt at han ble sendt til spesialister på Ullevål. Der fant de det nødvendig å amputere beinet.

– Jeg har brukt de siste 6,5 årene på å trene meg opp. Under Ridderuka i fjor kjente jeg at formen begynte å bli bra, så da bestemte jeg meg for at det var på tide å prøve seg på Birkebeinerrennet, forteller han.

Jon Ivar Sandhaugo går Birken med protese

Her trener han for siste gang før Birkebeinerrennet.

– Har testa løypa

Jon Ivar har gått deler av Birkebeinerløypa tidligere, så han er forberedt på det han har i vente. Men han har aldri gått en så lang distanse sammenhengende før.

– Alt kan jo skje, men det blir selvfølgelig en nedtur dersom jeg må bryte. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg får ta det hvis det skjer, sier han.

Han har trent mye hele livet, men etter amputasjonen har variasjonen i treninga begrenset seg. Det er mange ting han ikke kan gjøre slik som før, men på langrennskiene opplever han stor bevegelsesfrihet.

– Det har blitt en del timer med trening og mange mil på skia, men jeg skulle sikkert ha trent mer. Jeg føler at jeg er ganske godt forberedt. Hvis jeg klarer å fullføre vil det gi en enorm mestringsfølelse, sier Jon Ivar.

Målet er å bruke fem timer på de 5,4 milene.

Godt tilrettelagt

Det er flere funksjonshemmede som deltar i Birkebeinerrennet. For å tilrettelegge best mulig har arrangørene av Birkebeinerrennet gjor noen endringer slik at de funksjonshemmede er av de første som får starte.

– Når de får starte blant de første får de bedre spor og roligere forhold. Tilbakemeldingene vi har fått fra deltakerne viser at de er godt fornøyde med opplegget slik det er nå, sier Anne Ragnhild Kroken, som er kontaktperson for funksjonshemmede langrennsløpere i Norges idrettsforbund.

De fleste av de funksjonshemmede birkebeinerne er synshemmede, men noen er også bevegelseshemmede.

– Det krever mye trening, men rennet er fullt gjennomførbart for stående deltakere, sier Kroken.

Den ene som har gått Birkebeinerrennet med protese fra låret tidligere er Wiggo Norseth fra Rena. Han har deltatt flere ganger i rennet, men da med protese med stivt kne, ifølge Anne Ragnhild Kroken.

God støtte i protesen

Men Jon Ivar går på en annen, og ny type protese.

– Det er en høyteknologisk protese som kan stilles inn i forskjellige modus. Når jeg skal gå på langrenn setter jeg den i ski-modus, da får jeg ekstra støtte, sier Jon Ivar.

Den datastyrte protesen leser Jon Ivar sine bevegelser. Han bruker en fjernstyrer med blåtann-teknologi for å stille inn protesen.

– Jeg merker jo at det ikke er som en frisk fot, men jeg får bra fart når jeg går. Stakepartiene er nesten tilnærmet likt som før, fortsetter han.

Protesen styres via blåtann-teknologi
Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND