I juli innførte Klima- og miljødepartementet en støtteordning for kommuner med ulverevir.
Dette gjelder rundt 20 kommuner i Hedmark, Akershus og Østfold, som alle kan søke om til sammen 20 millioner kroner, blant annet til såkalte avbøtende tiltak.
Men Åmot kommer ikke til å søke.
Legitimerer dagens ordning
Onsdag kveld vedtok et enstemmig kommunestyremøte å takke nei til pengene.
Politikerne i Åmot mener en slik kompensasjonsordning vil være med på å legitimere dagens praksis.
– Tar vi imot disse pengene så blir det et argument i neste omgang for at vi har akseptert å leve med fire revirhevdende ulvepar i kommunen. Det kan vi ikke akseptere, og det vil vi ikke, sier Åmots ordfører, Ole Gustav Narud.
Han får støtte fra nabokommunen Rendalen, som i likhet med Åmot frykter at signalene vil kunne misoppfattes dersom de tar imot pengene.
AKSEPT: Dette er det staten vil kompensere for, men kommunene, også de som ønsker penger, sier dette er noe de i utgangspunktet ikke ønsker.
Stor frihet
Kommunene som får midler fra Klima- og miljødepartementets støtteordning står i utgangspunktet ganske fritt til å bruke pengene som de vil.
Betingelsen er at det skal være tiltak som på en eller annen måte kan relateres til ulv.
– I Åmot har vi også tidligere fått penger for å drive informasjon og skadeforebyggende tiltak, riktignok et mye mindre beløp. Da ble det i neste omgang, for ti år siden, brukt som et argument mot å gjennomføre bestandsreduksjon, sier Narud.
I mindretall
De fleste kommunene velger likevel å søke på midlene.
Fristen for å søke går ut 1. oktober, og NRK får bekreftet fra både Aurskog-Høland i Akershus og Spydeberg i Østfold at de vil søke. Det samme gjør Hedmarks-kommunene Elverum, Kongsvinger, Engerdal, Våler og Trysil.
Men Anders Nyhuus, gruppeleder i Høyre i Trysil kommunestyre, sier at dette i utgangspunktet ikke er penger de ønsker.
– Hva i all verden skal en kommune som Trysil kunne bruke en snau million på til avbøtende tiltak, opp mot en beitenæring som er utradert og en elgbestand som er i fritt fall, sier Nyhuus.
Når Trysil likevel har valgt å søke om midler, er det fordi de ønsker å bruke pengene på å undersøke mer om ulvenes genetiske og geografiske opphav.
