Langtidssyke går i årevis uten å bli spurt om sexlivet fungerer

Sex er en naturlig del av livet, også for syke og deres partnere. Men kombinasjonen sex og sykdom er underkommunisert. Pasienter synes det er vanskelig å snakke om, og det synes også helsepersonell, innrømmer Sykehuset Innlandet, som har ansvaret for helsen til folk i Hedmark og Oppland.

• Les også: – Fastleger må snakke mer om sex

– Sykdom ødelegger sexlivet

Nylig inviterte foretaket til sex-seminar, for å få større åpenhet rundt hva som skjer med seksualiteten når folk blir syke eller skadd. Debatten åpnet en flom med innspill fra pasienter, pårørende og fagfolk om det tabubelagte temaet.

Mange funksjonshemmede og langtidssyke sier at de sliter i stillhet med dårligere livskvalitet generelt, og seksualiteten spesielt. Men de er for flaue til å ta det opp med legen sin.

– Både pasienten og legen må ta ansvar for at også seksualiteten blir snakket om, sier Håvard Kydland, assisterende divisjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet divisjon Elverum-Hamar.

At sex og sjukdom er et vesentlig tema, viste det fulltegnede «Sexprat-seminaret» i Hamar. Scandic Hotell Hamar ble fylt av sexologer, psykiatere, fastleger, sykepleiere, langtidspasienter og pårørende. Alle fremmøtte var enige om at de må begynne å prate mer med hverandre om seksualitet.

Se intervju med Kydland her:

Stadig flere overlever alvorlige sykdommer, og må leve resten av livet med langvarig behandling, stadige kontroller og nye sykehusopphold.

Leger får sexkurs

Sykehuset Innlandet skal nå kurse både pasienter, leger og sykepleiere. De har tatt hintet fra brukerne og vil forbedre nettsidene sine, og forsøke å etablere et ambulerende team som har seksualitet på timeplanen.

Ragnhild Sekse er forskningssykepleier ved gynekologisk avdeling på Haukeland sykehus, og sier mange pasienter sliter med sjenanse. Ikke alle pasienter vil snakke om egen seksualitet.

Sekse har laget en doktoravhandling på tematikken, "Livet etter underlivskreft". Der dybdeintervjuet hun kvinner fem til seks år etter kreftbehandling og de var alle klare i sin tale:

- De fikk for lite veiledning og informasjon om livet etter underlivskreft
- De hadde stort behov for å snakke med noen om eget seksualliv
- Mange ønsker at helsepersonell tar opp temaet, ikke pasienten selv
- Korte svar fra helsepersonell oppmuntrer ikke til dype samtaler

– Alle er ikke like interesserte i sex

Lise Askvik fra Hamar ble brystkreftoperert i 2011, og startet da Facebook-gruppen «Vi venter fanden meg ikke på ny pupp etter kreft».

– Mannen min måtte bruke kondom for ikke å bli skadet av cellegiften i kroppen min, forteller Askvik.

Mange pårørende sliter med å snakke med sin syke partner om seksualitet, i frykt for å såre den som er allerede er sårbar, eller fordi de rett og slett ikke tør å være åpen om det de sliter med i parforholdet.

Lise Askvik har en søster som fikk hjernekreft og vet litt om å stå nær en som er alvorlig syk.

– Funksjonshemmede har sex

Håkon Aars er den første i Norge som gjennomførte et studie om seksualitet blant MS-pasienter. Han er psykiater og spesialist i klinisk sexologi og har jobbet med seksuell helse i 30 år. I 2011 kom han ut med boken " Menns seksualitet" og han blogger jevnlig på lommelegen.no.

Aars mener helsepersonell er for dårlige til å snakke om seksuallivet til pasienten. – Etter en kreftdiagnose i underlivet får man sjokk, sier Aars

– Har lyst, men får det ikke til

Aars savner bilder av funksjonshemmede som har sex.

– Det er ikke bare friske 20-40-åringer som har sex, sier Aars. Han mener særlig menn sliter med å være åpne om egne problemer i seksuallivet etter å ha fått kreftdiagnose.

Menn strever både med å prate om sex og med ereksjonen, etter for eksempel en prostataoperasjon. Mange ser etter raske løsninger når de får ereksjonsproblemer, og markedet flommer over av diverse medikamenter. Men det finnes ikke en pille for alt.

– Du må ha lyst for å få den til å peke mot himmelen, avslutter Håkon Aars.

Og nå tar altså Sykehuset Innlandet tak i den vanskelige materien, og vil lære opp både pasienter og helsepersonell til å ta den vanskelige praten, som kan bety så mye for livskvaliteten til folk i en vanskelig livssituasjon.

• En kreftoperasjon skapte problemer for sexlivet til Jeanette. Men legen var for brydd til å gi henne hjelpen hun skulle ha