NRK Meny
Normal

– Naturlige kropper blir fjernere og fjernere

Sanna Sarromaa innrømmer at hun har øvd på å holde magen inne i 45 minutter før hun, iført kun badedrakt, holdt foredrag om kropp, skjønnhet og komplekser ved bassengkanten.

Sanna Sarromaa

Kjønnsforsker Sanna Sarromaa tror den øknende fremstillingen av perfekte og retusjerte kropper i blader og reklame gjør at mange tenåringer ikke vet hvordan en naturlig kvinne- og mannekropp faktisk ser ut.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Det er fredag kveld, og i varmtvannsbassenget på Jorekstad fritidsbad i Lillehammer ligger en rekke mennesker og dupper, flere med et glass vin for hånden.

Alle har oppmerksomheten rettet mot en kvinne iført knallblå badedrakt som sitter ved bassengkanten og snakker om seksuell kapital og om livet er lettere for mennesker som er pene.

For i forbindelse med Forskningsdagene har kjønnsforsker Sanna Sarromaa invitert til et forskningsbad i Lillehammer, avsluttet med aquazumba.

Øvd på å holde inn magen

– Jeg fikk meg nylig en bijobb på Jorekstad som aquazumba-instruktør, forklarer Sarromaa når jeg spør henne om hvorfor aquazumba er en del av forskningsbadet.

Men til daglig jobber Sanna Sarromaa på Høgskolen i Lillehammer, hvor hun er postdoktor på senter for barn og unges kompetanseutvikling, hvor hun blant annet har forsket på norske tenåringer og på norske kvinneblader, som kanskje ikke har den klareste parallellen til årets tema for Forskningsdagene, nemlig «Hav og Vann».

– Derfor kom ideen om et forskningsbad på Lillehammer opp, hvor jeg skulle holde foredrag ved bassengkanten, forklarer Sarromaa, som sier at det ikke tok henne lang tid å si ja til å stille opp.

Men så begynte det å gå opp for henne at hun skulle stå foran en hel haug med mennesker i bare badetøy.

– Og da begynte jeg å tenke på mine egne komplekser og ble skikkelig selvbevisst. Så jeg har øvd på å holde inn magen i 45 minutter samtidig som jeg snakker for ikke å se tjukk ut, innrømmer Sarromaa.

Artikkelen fortsetter under bildet

Sanna Sarromaa

Sanna Sarromaa snakket om komplekser, skjønnhetsidealer og seksuell kapital på Jorekstad friluftsbad mens publikum kunne duppe i varmtvannsba

Foto: Monica Rikoll / NRK

Tenåringsjenter med puppe-komplekser

Selv om Sarromaa synes det er trist, så har de fleste komplekser for hvordan de ser ut.

– Så da må i alle fall jeg tørre å stå fram som et eksempel, forklarer hun.

Og Sarrromaa har god kompetanse på komplekser, spesielt tenåringsjenter sine. I forbindelse med sitt seneste forskningsarbeid har hun fulgt 20 tenåringsjenter over lengre tid og observert dem nøye. Og fellesnevneren for alle jentene hun har fulgt er at de har sine komplekser.

– Alle jentene har komplekser hvor kroppen er et område med ulike problemer som kan fikses på, og som man må legge penger og innsats i, sier Sarromaa.

Det områdene jentene var mest fornøyd med, eller heller minst misfornøyd med, var ansiktet.

– Og av alle verdens ting så har de størst komplekser for puppene sine.

Sarrommaa understreker at dette kun er gjetning, men hun tror en av årsakene til at pupper stod høyest på lista over komplekser er et resultat av kvinnekroppene som jenter ser overalt i blader og reklame – perfekte og ikke minst retusjerte.

Seksualisert samfunn

Samtidig som jentene ikke lenger får se hvordan normale kvinnekropper og pupper faktisk ser ut.

– Jeg kommer fra Finland, hvor man fortsatt har en badstukultur og nakenhetskultur hvor alle dusjer nakne når man besøker et offentlig bad. Men det gjør man ikke lenger i Norge, slik at en naken og naturlig kropp blir bare fjernere og fjernere.

Om retusjerte og perfekte kvinne- og mannekropper i blader og reklame gjør at vi får flere komplekser kan ikke Sarromaa si sikkert.

Hum sier hun gjerne skulle ønske at det settes i gang en skikkelig studie i stort omfang på akkurat dette med komplekser og påvirkning.

– Men jeg støtter tesene fra andre forskere om at vi lever i et seksualisert samfunn hvor fokuseringen på utseendet bare går lenger og lenger.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Ministeren legger ikke føringer

    Kommunalminister Jan Tore Sanner ønsker ikke å legge føringer for hvordan arbeidsplasser og funksjoner fordeles i Hedmark og Oppland når de to fylkene slås sammen. Forhandlingsutvalgene var i dag i møte med ministeren. – Ingen tvil om at vi har mange vanskelige oppgaver foran oss. Det vanskeligste er å fordele arbeidsplasser, sier fylkesråd i Hedmark, Aasa Gjestvang.

    En delegasjon fra Hedmark og Oppland på besøk hos kommunalminister Jan Tore Sanne
    Foto: Stein S. Schinstad / NRK
  • Palestinere mot Trump i Gjøvik

    Omlag 50 personer deltok i en markering i Gjøvik torsdag kveld mot Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Palestinakomiteen i Oppland sto bak demonstrasjonen. De mener den norske regjeringa må gripe inn i fredsprosessen i området.

    Palestinademonstrasjon Gjøvik
    Foto: Mohammad Alkordi
  • Tre til sjekk etter trafikkulykke

    Tre personer er sendt til legevakt for en sjekk etter et trafikkuhell Moelv sentrum i ettermiddag. To biler var involvert i uhellet og trafikken dirigeres forbi stedet.