«Det er sånn det er å bo her, du venner deg til å være redd»

– Det er mange som spør; er du ikke redd? Jo, jeg er det, sier Therese Eggen. Therese bor på et småbruk på østsida av Osensjøen. Hun er mest redd for dyra sine. For hundene. For hesten. Men også litt for seg sjøl. Hun innrømmer at hun bruker lykt om hun skal ut i vedskåla en tur om kvelden.

– Det er sånn det er å bo her, du venner deg til å være redd

Sammen med en gruppe andre sør-osinger har hun skrevet ulvedagbok i vinter. Observert, fotografert, snakket med andre. Slik de alltid gjør. Har noen sett ulv? Hvor er den nå? Hele flokken?

«To meter fra inngangsdøra»

31. januar. «Ulvespor på tomta, to meter fra inngangsdøra» noterer Wenche Bronken. Hun bor på vestsida av Osensjøen, og jobber til daglig på nærbutikken i Søre Osen.

– Vinteren var grei helt til siste uka i januar, forteller hun nå. Da passerte ulven to meter fra verandaen.

– Da fikk jeg det litt for nærme innpå meg. Det er ikke noe artig når du har tre hunder du går tur med i skog og mark, og er vant til å slippe fritt ut på gardsplassen så de får gjort sitt fornødne. Jeg har ikke sluppet dem ut siden da.

Osensjøen strekker seg milevis nordover fra Trysil og inn i Åmot kommune, og ligger midt i ulvesona i Hedmark. Fem av de ynglende familiegruppene med ulv i Norge holder til i Hedmark. Det er praktisk talt det meste av den norske ulvestammen, det.

• Flest ulver bor i Hedmark

Det er midtvinters og kaldt. Sporsnø. Wenche fotograferer sporene, og legger det ut på nettet til en lukket gruppe.

På andre sida av sjøen bor Anette Gjerskaug på gard. Hun jobber i Elverum. 1. februar er hun på skitur like ved Tyttebærmyra. «Hardtråkka med ulvespor», noterer hun. «En nabo som forer rådyr har hatt besøk av ulven helt inntil huset i løpet av natta.»

2. februar tar Wenche bilde av masse spor på en skogsveg like ved der hun bor.

– Du titter deg litt ekstra over skulderen når du går tur nå, sier Wenche.

– Jeg er redd for å møte på ulven. Jeg er det.

4. februar. «Ulvespor i hundegården hos Erik Fjellvang i Munka», skriver Wenche.

5. februar. «Går kveldstur, men tør ikke ta med meg hunden, det er observert ulv i veien der jeg pleier å gå tur», skriver Anette Gjerskaug.

Slik går dagene. Nabo Roy Leirvik på Nordbrenna gård ser spor av ulv etter elg på jordet, Andi Dybsand noterer at det har vært ulv helt inntil stallen i Harvika, Anne Lise Roseth forteller at ulven gikk bak garasjen for to uker siden.

12. februar noterer Therese Eggen at «det er ulvespor over alt hver dag her. Har vært hos mamma og pappa siden tirsdag kveld, vært mye trafikk, bokstavlig talt inntil husvegga!»

Ikke som hun forestilte seg

– Vinteren har vært alt annet enn det jeg forestilte meg, sier Therese. Det er vårsol nesten nå, utafor butikken i Søre Osen der vi treffer henne sammen med Wenche Bronken og Per Eivind Odden.

– Det gjør meg ikke noe å bo litt øde og usjenert, jeg er ikke mørkredd. Men jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle gå så mye og være engstelig som jeg har gjort i vinter, sier Therese.

I vinter satt hun i sofaen i stua og så ulven ute på gardsplassen sin.

– Ulven er et fantastisk flott dyr. Men det er mye artigere å se den på bilde enn ute på garden din der du skal ut å lufte hundene og hesten.

At ulven er farlig for hunder og husdyr er det ingen tvil om.

– Jeg mista hunden min sist høst, sier Per Eivind. Han var på jakt da en flokk på sju ulver drepte hunden hans. Han fant ingenting igjen etter den.

• Les også: Ulv tok hund ved huset

Ulven har endret livet i grenda. De tør ikke slippe hundene lenger. Mange er redde når de går tur med hund. Jakta er blitt dårligere.

– Jeg vil ikke ha ulv her, sier Per Eivind.

– Jeg vil ha bort ulvesona. Nesten alle ulvene holder jo til her. Hvorfor skal det være slik?

Ulv i nærmiljøet skaper ikke bare utrygghet. Det skaper også konflikt. I nabokommunen Elverum er seks jegere tiltalt for ulovlig ulvejakt i fjor vinter. Rettsaken har pågått ei uke nå. Etter lang tids telefonavlytting ble først 12 jegere siktet for ulovlig ulvejakt etter mafiaparagrafen.

Etterforskningen endte med tiltale mot seks. De hevder sjøl at de var på revejakt, ikke ulvejakt.

• Her leser du alt om ulvejakt-rettsaken

«Er redd og vil inn»

– Det har vært mye ulveprat i vinter. Absolutt, sier Wenche Bronken. De holder hverandre orientert. I telefonen. På facebook. På butikken.

21. februar. En av hyttenaboene til Wenche tar bilde av to ulver på isen. Det er et vanlig syn nå. For 30 år sida ble det oppslag i lokalavisa om noen hadde sett ulv. Nå må du skyte en, skal det bli oppslag av det.

Mot slutten av februar og i mars blir det litt roligere i Søre Osen. Ulveflokken har trukket nordover til Nordre Osen i Åmot. Der slår de seg til rundt en gard ei ukes tid.

• Ulven måtte jages fra garden

Men de ser stadig spor. Hører hylene.

27. februar skriver Anette Gjerskaug: «Hundene oppfører seg litt rart og border collien er redd og vil inn.»

– Jeg vil ikke ha det slik, sier Wenche. Hun har tre hunder og tilbakelegger hundrevis av mil i skogen med dem. Nå må hun alltid gå med dem i bånd.

– Ulven er et kjempefint dyr. Men jeg vil ikke ha den så nær innpå meg, sier hun.

Therese vil ikke bli stemplet som verken bygdetulling eller ulvehater eller lystmorder fordi hun sier hun er redd.

– Det er ikke før du sitter og ser den fra stuevinduet ditt, at den går på gardstunet ditt og håret reiser seg, at du virkelig skjønner hvordan det oppleves, sier hun.