NRK Meny
Normal

Satser eksotisk i Ringsaker

Jardar Røhr-Godø har sådd en sydlandsk vekst, som brukes som et alternativ til ris og poteter i åkeren sin. Han er en av bare to i Norge, som dyrker quinoa.

Dyrker quinoa

ETT MÅL QUINOA: Ringsaker-bonden Jardar Røhr-Godø (t.h.) og svigerfar Erik Røhr inspiserer årets ett mål store quinoa-avling.

I gule og oransje fargenyanser strekker de seg en drøy meter opp i været, quinoa-plantene som Jardar Røhr-Godø har sådd i åkeren på gården i Gaupen i Ringsaker. Den kan til forveksling ligne på ugress, noe han allerede har fått høre fra andre lokale bønder:

– Jeg spør om de har sett den fine quinoa-åkeren min. Ja, den ugress-åkeren, ja, sier de og ler. På avstand ligner den jo litt på meldestokk, men den har mer frø.

Dette er quinoa

QUINOA: Slik ser planten quinoa ut på nært hold. I Sør-Amerika brukes quinoa på lik linje med poteter og ris.

Sunn plante

Quinoa brukes mye i Sør-Amerika i stedet for potet og ris. I Norge får du gjerne kjøpt quinoa, som et dyrt nisjeprodukt i helsekostforretninger. Om det går an å leve av å dyrke quinoa i Norge, er umulig å si.

Det er veldig lite kunnskap om planten her hjemme, så i år handler det om å lære, å prøve å få fram en avling.

Familien Røhr-Godø begynte med quinoa fordi de er bevisste på kostholdet, og quinoa er et sunt produkt. Hjemme på gården er kokt quinoa ofte redningen når minstemann Anders på to år ikke har matlyst.

– Da er kokt quinoa en sikker vinner, sier far og smiler.

Regnbuerøtter

FARGERIK BLANDING: De er gule, hvite, oransje og lilla. Valborg Alhaug dyrker i år 250 mål med gulrøtter i forskjellige farger.

Regnbuerøtter

Men det er flere bønder i Innlandet som tør å satse på annet enn sikre kort som potet, løk og kål. På gården Hegsvold i Stange har Valborg Alhaug 250 mål med gulrøtter. Men ikke bare den vanlige oransje varianten vi kjenner fra butikken.

– Her er en blanding, rett fra åkeren. Noen er hvite, noen gule eller lys oransje. Så har vi også noen vanlige gulrøtter, av typen Nelson. Og så blander jeg inn denne lilla her, som har navnet «Purple haze», sier hun.

Og nettopp denne lilla gulrota, som nok vekker oppsikt hvis barn har den med i nistepakka på skolen, er litt spesiell. Det lilla fargestoffet farger nemlig mye av.

– Så hvis du skal lage lapskaus eller gryte, og putter opp i den lilla gulrota og tror det skal bli spesielt og lekkert, ja, så blir det ikke det. Da blir alt sammen en grålilla, litt ekkel masse, sier Valborg og ler.

Ferdig pakket

KLARE: Valborgs fargerike regnbuerøtter ferdig innpakket og klare for salg.

Suksess

Det er tredje året hun produserer gulrøtter i ulike fargenyanser – og det har blitt en suksess. I fjor var målet å selge mellom et halvt og et helt tonn i uka, hovedsakelig til butikker i Oslo-området.

– Men det tok litt av. I løpet av sju uker solgte vi faktisk 63 tonn. Det hadde jeg kanskje ikke trodd, men jeg håpet jo på suksess. Du kan si jeg var nøktern optimist, sier hun.

At det tar tid for et produkt å slå gjennom vet de alt om på Graminor. Blant mye annet jobber de her med å få fram helt nye sorter av for eksempel jordbær og potet. Arter krysses og tilbakekrysses i laboratorier i et håp om å finne det perfekte produkt.

Tar mange år

I et veksthus står rundt 21.000 potetplanter side om side – alle med helt unike egenskaper. Til felles har de, at alle er resultater av krysninger gjort i 2013.

21.000 ulike poteter

UNIKE POTETER: Muath Alsheikh og Idun Christie ved Graminor har 21.000 helt ulike potetplanter i drivhuset på Graminor. Kanskje blir en av disse plantene en helt ny potetsort om noen år.

– Først til neste år vet vi hvordan potetene vil se ut. Da vil 2.000 av dem bli tatt med videre til nye tester, blant annet for å finne ut om de er resistente mot sykdom og om kvaliteten er god, sier Idun Christie, administrerende direktør ved Graminor.

Og ettersom årene går blir de 21.000 potetene færre og færre. Etter seks år er det kanskje bare fire eller fem igjen. Og det er langt fra gitt at noen av dem vil ende opp som en egen sort ute i butikkene.

– Dette er ikke noe for korte investorer eller folk med dårlig tid, sier Christie og smiler.

Prøver jordskokk

Noen kilometer nærmere Stange kirke dyrker Louise Gjør i år ti mål med jordskokk, et produkt som brukes mye i storhusholdninger. Selv om Gjør har drevet med jordskokk i ti år har suksessen bare vært «sånn passe»:

Jordskokk

RAR KNOLL: Louise Gjør viser fram rare knoller: Slik ser jordskokkene ut når de kommer rett fra jorda.

– Jeg må jo si det har vært en suksess, men det går sakte. Forbrukerne har stort sett spist dette på restauranter, for eksempel som suppe eller pureer, men de har sjelden prøvd det hjemme. Mange vet nok ikke hvordan de skal tilberede den, sier Louise Gjør.

Mandelpoteten ikke norsk

At poteten opprinnelig kommer fra Sør-Amerika er for mange barnelærdom. Men når det finnes så mange ulike sorter, når kan vi egentlig si at en potet er norsk?

– Den skal ha rødt skall, være mellom 25 og 30 millimeter i størrelse, være sykdomsfri, ha høy kvalitet, gi god avkastning og naturligvis ha klart å tilpasse seg det norske klimaet, sier foredler Muath Alsheikh.

Og han røper noe som kanskje ikke så mange vet.

– Mandelpoteten, for eksempel, er ikke norsk. Den er fra Finland.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang