Hopp til innhold

Rekordfangst i nota

Femund ligger speilblank i sommervarmen. Kveldssola henger lavt over Flenskampan i vest. Det smeller lett i tau som piskes i vannet.

I sjøkanten summer det forventningsfullt fra et åttitalls fremmøte. Knotten biter hissig. Alt ligger til rette for godt notfiske i Elgåvika.


– Vi vil vise fram denne gamle fiskemetoden for folk som er interessert. Og så er det jo en hyggelig foreteelse en vakker sommerkveld, smiler Vigdis Hugubakken, leder i Elgå notlag og kveldens speaker.


Lokalbefolkningen i Elgå tok opp igjen den eldgamle fiskemetoden med landnot for ti år siden. I dag er hovedpoenget å underholde turistene. I gamle dager var det blodig alvor.


– Notfisket var viktig matauk. Den røde fisken, røya og auren, var salgsvare, mens siken – hvitfisken - spiste de sjøl. Vet du, jeg har vært i kontakt med gamle elgåinger som aldri hadde spist fisk som var rød i kjøttet. Den skulle de selge og få penger for. Det høres fantastisk ut, men er helt sant, forsikrer Hugubakken.

Uforandret siden middelalderen

Notfiske i Femund

Notfiske i Femund

Elgåingene ror ut nota på gamlemåten. Først 100 meter tau litt på skrå utover fra land. Deretter nota i en stor, slak bue ytterst på sandgrunna. Til slutt 100 meter tau inn igjen i den andre enden. Så er det bare å dra. Landtauene piskes i vannflata for å skremme fisken inn til midten av nota. Står det storsik og beiter på bunndyr inne på grunna, så er det vonslig for fangst.


Publikum vifter knott, notbas Johan Halstein Elgåen vader rundt et båthus med tauet og speakeren krydrer sommerkvelden med Femundhistorie.


– Dette fisket går mange hundre år tilbake. Vi tror not var det første de fiska med i Femund, før garn. Det står skrevet om notfisket i Tufsinga tvers over sjøen her allerede på 1500-tallet. Vi fisker på akkurat samme måte i kveld som de gjorde da, for fem hundre år siden, forteller Vigdis.

Full klaff

Notfiske som i gamledager

Notfiske som i gamledager

Foto: Joar Elgåen / NRK


Spenningen stiger mens arbeidslaget drar. To mann på hver side. En drar undertelna på notgarnet, en drar overtelna.


– Sakte og jevnt. Hold lavt! Kommanderer notbasen.


Arbeidet må foregå nede i vannskorpa. Nota må følge bunnen. Litt for ivrig og litt for høyt trekk, så kan siken smette ut igjen under notgarnet og komme seg i sikkerhet.


Summingen i publikum øker. Det er noe som rører seg der ute. Det kommer små og store vak litt over alt nå. Folk stimler sammen på tå i vannkanten og strekker hals.


– Ta hit kassa så vi har noe å ha dem i!


Notbasen vil ha alt klart når finalen nærmer seg. Posen ytterst, notkalven, skal straks trekkes inn på land. Basen fornemmer et bra resultat.


– Ooi, suser det gjennom publikum. Det spreller og plasker i vannkanten i det fangsten landes. Ivrige hender kaster fisk etter fisk opp i isoporkassa. 31 store siker i alt, den største på nærmere halvannen kilo. Også et par aurer, da. Den røde, verdifulle.

Som Ingrid i tv-kjøkkenet

– Og no har me juksa litt, hoier Vigdis.

Smak av notfiske

Smak av notfiske

Foto: Joar Elgåen / NRK


Undervegs har kokelaget gjort klar en ladning smaksprøver. Det er viktig å unngå dødpunkter i programmet. Og fisken smaker like godt, uansett om den er tatt på not i kveld eller garn i morges.


–Nykokt sik å få smake.


Noen litt skeptiske. Lukter først, deretter en liten bit. Tygger forsiktig. Smiler og nikker.


– Jo, jeg tar gjerne en til.


De erfarne i notpublikum kjøper med seg middag til i morgen.


– To stykker, ja? Det blir 40 kroner, det. 20 pr. stykk. Betal til a Vigdis, bestemmer notbasen.


Hun hilser, smiler og snakker til alle kanter.


– Dette var en toppkveld, altså. Helt perfekt notvær. Og masse folk som ser på.

Mange av dem kommer faktisk igjen år etter år. De synes nok dette er spennende.


Sult uten siken.

Ferdig sløyd ble det 25 kilo. Fangsterekord for notlaget inni Elgåvika. Smilene er brede.


– Og vet du det, da?!


Speakeren har blitt enda ivrigere.


– A Olga Elgåen sa det, ho: hadde vi itte hadde siken i Femund så hadde vi svølte i hjel. Og ho mente det! Det var ganske sterkt, altså. Siken har rett og slett vært overlevelsesmetode i dette karrige landskapet.


Sola bikker ned bak Flenskampan. Mer sulten storsik siger sakte inn på sandgrunna. Neste onsdagskveld er det på’n igjen. For moros skyld.


(Red anmerkning: Artikkelforfatteren er deltaker i Elgå notlag, notbasen er hans far og fisket foregår delvis inne på hans eiendom. Ingen har økonomisk interesse i tiltaket, det beskjedne overskuddet går til velforeninga i grenda som kjøper inn benker og bord til turistene.)

Notfiske i Elgå

Full kasse

Foto: Joar Elgåen / NRK